Strategisk plan for Skolenes landsforbund, 2018-2022. (Foto: SL)

ANNES BLOGG: Hendelser og diskusjoner blant medlemmene på arbeidsplassene skal i større grad prege politikken til Skolenes landsforbund. Grasrota skal sette dagsorden!

Jeg er stolt av medlemmene og tillitsvalgte i Skolenes landsforbund (SL) som så unisont slutter opp om forbundets strategiske plan med tittelen «Grasrota setter dagsorden!». Oppstrøms politikk kaller vi det. Vi jobber for at hendelser og diskusjoner blant medlemmene på arbeidsplassene i større grad skal prege forbundets politikk og la grasrota utforme politikk og tariffkrav, som setter dagsorden både lokalt og sentralt.

Til tross for at SL har ord på seg for å representere medlemmenes interesser (det skulle da også bare mangle), så jobber vi ganske intenst for å snu både måten å tenke på og jobbe på i våre politiske prosesser. Det er rett og slett inspirerende og det øker engasjementet lokalt. Vi tror en mer aktiv grasrot som ytrer seg åpent er den rette medisinen til veien videre i skolesektoren – nødvendig medisin som gjør medlemmene rustet til å realisere en tillitsreform.

Et brennende ferskt minne er da Simon Malkenes tok bladet fra munnen og beskrev en konkret skoletime. Det førte til en nasjonal debatt om konsekvensene av samvirke mellom fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Og i fortsettelsen fikk vi en debatt om ytringsfrihet. Debatter med høy temperatur som trigger til politisk handling. Viktige debatter som vi i organisasjonene ikke har klart å sette fyr på til tross for at vi har tydelige standpunkt i sakene. Det er grunn til å undres hvorfor det er slik? Er vi blitt infiserte av en slags byråkratisk måte å tenke på som svekker evnen til klar tale? Er det for stort avvik mellom prat og handling så folk mister både trua si og lysta på engasjement? Fremmedgjøring på et vis?

Både ansatte og brukere kjenner på svakhetene med New Public Management og målstyring. Kun det målbare blir viktig. Ansatte føler at de kaster bort verdifull arbeidstid og opplever å bli detaljstyrt. Kritiske røster er ikke ønskelig. Hver skole må passe på at de fremstår positivt i omdømmet. Systemet i seg selv legger lokk på all åpenhet.

SL mener at en tillitsreform er nødvendig. Men den er ikke så lett å få til. Den ledelseskultur som har utviklet seg i de senere år mangler den åpenheten som en tillitsreform trenger.

Konflikten mellom det politisk valgte byrådet i Oslo og utdanningsetaten viser dette i all sin tydelighet. Byrådet har jobbet lenge for å få til en tillitsreform. De ansatte og deres organisasjoner ønsker det. Det er et flertall i bystyret for det. Men direktørene i utdanningsetaten har trenert det, og nå samla seg i protest mot byråden og utløst et jordskjelv av en politisk strid og en maktkamp.

Professor Tore Hansen som er en av landets fremste eksperter på offentlig forvaltning er bekymret for at embetsverket har fått for mye makt i forhold til de folkevalgte. Det er mange som er enig i det.

Det er avgjørende at det er byrådet som må vinne frem. Om det motsatte skulle skje, har demokratiet tapt.

 

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, som har sin egen side på frifagbevegelse.no.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Forbundsfrua har også blogget om:

Print Friendly, PDF & Email