I Norge har 8 prosent av barn og unge en diagnostiserbar psykisk lidelse. (Foto: Pixabay)

En god politisk start på dagen og en god start på det nye året. I en sal på Stortinget, en kald januarmorgen.

Annes blogg - Anne Finborud - vignettAps og SVs representanter i Stortingets utdanningskomité har invitert til frokostmøte. Rundstykke, god kaffe – og en konstruktiv dialog som griper tak i et vrient tema som berører alle oss som daglig jobber i barnehage og skole: Satsing på psykisk helse for barn og ungdom.

SL er godt representert rundt frokostbordet. Ap har altså framsatt et representantforslag om satsing på psykisk helse i skolen. SV har sluttet seg til forslaget.

Utdanningspolitikken i denne stortingsperioden har i altfor stor grad handlet om blå-blå symbolpolitikk og mye med en valør om at dagens ansatte i skolen ikke er gode nok.

Nevner de nye kompetansekravene til alle norske lærere, karakteren fire i matte for å få starte lærerstudier og denne evige jakta etter den beste. Elitistisk tenking og grelle eksempler på å snakke ned omdømmet til en stor og viktig yrkesgruppe!

I Norge har 8 prosent av barn og unge en diagnostiserbar psykisk lidelse. 15-20 prosent har det som kalles psykiske vansker. Dette er vansker av varierende grad, men kjennetegnes ved at de er så alvorlige at de går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre.

Tre av ti ungdommer fullfører ikke skoleløpet. For halvparten av disse, er årsaken psykiske vansker.

I tillegg til faktorer som har med familie og oppvekstmiljø å gjøre, viser undersøkelser at mobbing og manglende mestring i skolen er blant de mest alvorlige risikofaktorene for ungdoms psykiske helse.

Det er ingen tvil om at det må rettes større fokus på elevenes psykiske helse, mener Anne Finborud. (Foto: Pixabay)

Det er ingen tvil om at det må rettes større fokus på elevenes psykiske helse, mener Anne Finborud. (Foto: Pixabay)

Dette er tall som ikke bestrides, og skiftende regjeringer har uttalte ønsker om treffende tiltak. Flere husker vel Bondevik-regjeringen som bevilget en milliard kroner til temaet på ulikt vis. Dette til tross, pluss det faktum at mange skoler har utviklet gode ordninger, så har tallene for psykiske vansker blant unge dessverre vært konstante over lang tid.

Vi kan ha ulike forklaringer på det. Jeg lar det ligge her og presiserer at vi er mange som forventer tverrpolitisk enighet som gir oss en relevant beredskap.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har kartlagt skolens holdninger og kunnskap om psykisk helse. Her fremgår det at lærere og skoleledere har fokus på systematisk forebyggende og helsefremmende arbeid.

Undersøkelsen viser også at lærerne gjør en aktiv innsats for å tilrettelegge både i og utenfor undervisningen for elever med psykiske vansker, men at de savner et relevant støtteapparat som er lett tilgjengelig (NIFU-rapport 9/2014).

Det er ingen tvil om at det må rettes større fokus på elevenes psykiske helse. Pedagogene og elevene trenger et lett tilgjengelig og profesjonelt støtteapparat med andre yrkesgrupper i arbeidsmiljøet. Så må læreren få lov til å være nettopp lærer.

Frokosten og dialogen med politikerne på Stortinget var god. Men lakmustesten vil vise om det er elevenes mulighet til å klare seg som er overordnet i politikken.

SL håper selvfølgelig det.

 

«Pixabay»-bildene er frigjort under denne lisensen

 

Print Friendly, PDF & Email