Fagforening eller profesjonsforening?
ANNES BLOGG: Skolenes landsforbund må være mer enn en profesjonsforening. Vi skal være en fagforening! Og det er like viktig lokalt som sentralt! Skolenes…
30. august 2018
Runar Nørstad
ANNES BLOGG: Skolenes landsforbund må være mer enn en profesjonsforening. Vi skal være en fagforening! Og det er like viktig lokalt som sentralt!
Skolenes landsforbund har ambisjoner om å ta en sterkere lederrolle blant fagforeningene som organiserer i opplæringssektoren. Vi søker allierte, både blant andre organisasjoner og i bredden av de politiske partiene, for å finne gode løsninger som er ønsket av våre medlemmer. Et særtrekk ved SL er at vi bygger på et tydelig verdigrunnlag og at vi tenker helhet i fagforeningsarbeidet. Derfor er det helt avgjørende for SL å kjempe for sentrale og kollektive tariffavtaler.
En fagforening er til for å forsvare medlemmenes interesser og rettigheter. Det handler om hjelp til enkeltmedlemmer, lønns- og arbeidsvilkår og å påvirke skolepolitikken. Mange ganger har vi felles interesser med arbeidsgiver, staten, elever og foreldre. Men ikke alltid. I slike tilfeller, der interessene spriker, er det viktig å huske på at vi er til for medlemmene. Vi tror ikke at smal profesjonstenking er det som skal til for å styrke utdanningsgruppene i offentlig sektor. SL vil bygge broer, ikke murer.
Utdanningsforbundet er i ferd med å dyrke profesjonen i så stor grad at det svekker rollen som fagforening. Deres støtte til kompetansekravene for å undervise i fag og kravet om obligatorisk masterutdanning for lærere viser dette med all tydelighet. I SL tror vi ensidig profesjonsdyrking på sikt bidrar til å svekke fagbevegelsen. Det blir liten forskjell på hvordan myndighetene og organisasjonene tenker og hva de ser som sin rolle i samfunnet.
SL vil bekjempe denne utviklingen. Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om en klar tendens i Skole-Norge til å avpolitisere skolen. Forsøk på å gjøre læreryrket til en profesjon, er del av denne tendensen. Læreryrket er langt mer enn en teoretisk profesjon. Vi har et samfunnsansvar som er mye bredere.
Lærenes hverdag er godt beskrevet av Dag Solstad i romanen «Genanse og verdighet». Lektor Elias Rukla opplever en skole der kulturen og samfunnet er i forfall. Kommersialisering og forflatning overtar, og lærerne blir stående utenfor sin egen tid. I stedet for å prøve å gripe inn mot forfallet, synker de inn i seg selv og ender opp som tilskuere til virkeligheten omkring seg.
Lærere i skolen, som lektor Elias Rukla, trenger en fagforening i ryggen som kan kjempe for deres lønns- og arbeidsvilkår, altså selve essensen av en fagforening. Lærerne styrker sin profesjon ved det daglige samarbeidet med hverandre, også i samarbeid med andre yrkesgrupper. Det er viktig. Like viktig er det å være rollebevisst og via de tillitsvalgte setter grenser for hvilke arbeidsoppgaver lærerne ikke skal løse. Vi må være mer enn en profesjonsforening. Vi skal være en fagforening. Og det er like viktig lokalt som sentralt.
Lykke til med nytt skoleår der du er med å ta ansvar for 633.029 elever i grunnskolen og 189.657 elever i videregående skole.
Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, som har sin egen side på frifagbevegelse.no.
Skolenes landsforbund på Facebook! |
Forbundsfrua har også blogget om:
- La ungdommen selv ta valget
- Fare for full lærerkrise
- Et LO også for høyt utdannede
- Viktig kamp mot tidstyver
- Nytt Storting, nye muligheter
- Bruk stemmeretten!
- Når rådmann tar parti med rektor
- Yrkesfagframstøt med pondus
- Fortsatt stø skolekurs mot høyre
- – Snu utdanningspolitikken på hodet!
- Vis engasjement i vervearbeidet!
- Fravær av utdanningspolitikk
- SL ønsker reelle forhandlinger om lønnsmassen
- Statsrådens splitt- og hersktaktikk
- Røe Isaksen – på parti med framtiden?
- Sirkus Kompetansekrav fortsetter
- Forvirret, frustrert og forbannet
- Røe Isaksen – en kompromissløs pratmaker?
- Psykisk helse i skolen
- Optimisme i Osloskolen
- Feil å avskilte læreren!
- Knallbra om framtidas skole
- Skole-Norge trenger et større SL
- Kampene vi må vinne