Professor Sten Ludvigsen sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under framleggelsen av sluttrapporten til Ludvigsen-utvalget, «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». (Foto: SL)

Når urovekkende mange tiendeklassinger får karakteren 1 til avgangseksamen, pøser statsråden på med mer av samme medisin. Lærerne må på skolebenken og lære mer teori!

Anne-vignett

Kunnskapssynet er sylsmalt. Reformivrige politikere har de siste tiåra i beste mening påtvunget lærerne et lappeteppe av gode intensjoner uten å ta hensyn til virkeligheten. Sånn kan det ikke fortsette.

Inn på teppet seiler sluttrapporten til Ludvigsen-utvalget, «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser». Utvalget hadde i sitt mandat å utrede hva elevene har behov for å lære i skolen i et perspektiv på 20–30 år. Å meisle ut en skolepolitikk med hevet blikk er ikke hverdagskost i våre dager. Det har gitt kloke svar som gir mer enn en visjon om framtidas skole. Og rapporten har en norsk forståelse av skoleverket og endelig handler det om innholdet i opplæringa. Les og diskuter!

Utvalget bygger sin tenking på et bredt kompetansesyn der byggesteinene både er av praktisk og teoretisk art. Det er herlig å se hvordan de praktisk-estetiske fagene vokser i status gjennom rapporten. God undervisning i håndverksfag styrker læringseffekten i andre fag. Du må evne å tenke kreativt og skapende for å finne gode løsninger på all verdens matematikkoppgaver.

Skolenes landsforbund er uenig i at det er for mye teori i yrkesfag, slik Sylvi Listhaug hevder. (Foto: Pixabay/SL)

Lærerne må sette seg på skolebenken og lære mer teori. (Foto: Pixabay/SL)

Det mest framtredende bruddet med Kunnskapsløftet er at Ludvigsen-utvalget foreslår at vi må satse på dybdelæring og tydelig progresjon definert i faga. Dette vil kreve en læreplanreform der mye fjernes fra læreplanene; å lære noe grundig og ikke overfladisk, er omkvedet. Bort med forstyrrende oppgaver som har «ramla» ned og stjeler plass fra relasjonen mellom elev og ansatt.

Systematisk dybdelæring vil gi mange utfordringer som må på plass:

  • Tydelige læreplaner definert på hvert trinn.
  • Tillit til at eleven lærer mer og overfører kompetansen til andre fag og emner selv.
  • Varierte arbeidsmetoder.
  • Eleven blir aktivt involvert i opplæringa, altså reell elevmedvirkning.

Dette er en stor omlegging av opplæring og fordrer både tid og penger i innføringsperioden. Framtida har ikke råd til å la være.

En glimrende reform for statsråden å gyve løs på, den har i seg en politikk som favner bredt: Faglig fordypning og likevel et bredt kompetansesyn bygd på demokratiske grunnverdier. Dette er antagelig et politisk Columbi egg, for den som evner å se det!

Herlig, spør du meg.

 

«Pixabay»-bildet er frigjort under denne lisensen

Print Friendly, PDF & Email