Lærere med gammel utdannelse og uten ønsker om videreutdanning oppfatter at de har liten støtte fra Røe Isaksen, skriver Aslak Bonde. (Foto: Pixabay/SL)

«Høyres storsatsing på lærerutdanning virker så ensidig at partiet kan tape kampen om skolen,» skriver Aslak Bonde, frittstående politisk analytiker, i Morgenbladet 18. mars.

Annes blogg - Anne Finborud - vignett

Hans hovedargument er at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kjører beinhardt på kompetansekrav i matte, norsk og engelsk – og jobber på høygir med å lage en ny lærerutdannelse.

Bondes politiske analyse kommer rett før Stortinget skal diskutere innholdet i framtidens skole, og han fortsetter:

«Regjeringen kan risikere at den akkurat rekker å få ferdig en lærerutdannelse med massiv satsing på matte, engelsk og norsk, før Stortinget bestemmer at framtidens lærere må bli mye flinkere til å utvikle elevenes evner til å lære, skape, utforske, samarbeide, delta og kommunisere.»

Dette er den kompetansen som det statlig nedsatte Ludvigsenutvalget mener norsk skole skal inneholde i framtiden. Den retningen Ludvigsenutvalget peker på har stor støtte blant skoleledere, lærere og skoleforskere på skole. Ikke bare i Norge, men i de fleste internasjonale miljøer som er opptatt av skole.

Det er felles forståelse i Stortinget om en forsterkning av kompetansen i fag som matematikk, norsk og engelsk i lærerutdanningen for framtidige lærere.

Men det er verre å forstå at det er nødvendig å sette i gang tidenes etterutdanningsreform over de neste 10 årene for å utdanne lærere som allerede har den realkompetansen de trenger for å undervise.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto: SL)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kjører beinhardt på kompetansekrav i matte, norsk og engelsk – og jobber på høygir med å lage en ny lærerutdannelse, skriver Aslak Bonde. (Foto: SL)

Denne virksomheten vil stå i veien for en etterutdanning og kompetanseheving som vil være nødvendig for å lykkes med en reform som endrer innholdet i norsk skole, slik Ludvigsenutvalget har foreslått. For at elevene skal få den kompetansen som Ludvigsenutvalget beskriver, er det opplagt at arbeidsformene i skolen må endres – til en skole som er langt mer preget av elevaktivitet enn dagens.

Aslak Bonde har også merket seg at kunnskapsministeren «ikke på noe tidspunkt har gitt uttrykk for at han er ivrig etter å bringe diskusjonene om utvalgets ganske radikale tanker videre.» Dette er det flere som har lagt merke til. Noen sier at Røe Isaksen har lagt utvalgets rapport i nederste skuff i skrivebordet. Da blir det hele mer logisk. Da kan man forstå at han jobber på høygir for å få på plass en ny lærerutdanning – før man har drøftet innholdet i framtidens skole.

Torbjørn Røe Isaksen har høstet kritikk, fordi pedagogikken har fått mindre plass i den nye lærerutdanningen enn den har hatt. For å skape en læring som gir elevene den kompetansen Ludvigsenutvalget beskriver, trenger lærerne en velfylt pedagogisk verktøykasse og en helhetsforståelse som lærerutdanningen må gi dem.

Har vi en utdanningsminister som ikke er helt på parti med framtiden?

Ludvigsenutvalgets kompetansemål er den samme kompetansen som arbeidslivet etterspør. Det er bare å se på stillingsannonsene i media for å få bekreftet det.

Det kan se ut som om Røe Isaksen og Høyres kunnskapssyn ikke helt har klart å henge med i samfunnsutviklingen.

 

Relevane lenker:
SL:
– Glimrende om fremtidens skole
SL: Enighet om overgangsordning for lærere
SL: – Norske lærere fortjener å bli lyttet til
SL: Står fast på at kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft
SL: – Seig kamp om lærernes kompetanse

 

Hovedbildet til saken er frigjort under denne lisensen

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email