Høyere utdanning

ANNES BLOGG: LO må mye tydeligere framstå med sin politikk og sitt alternativ for folk med høyere utdanning. LO er i gang og Skolenes landsforbund tar oppgaven på alvor.

 

Den norske modellen er det mange som snakker om. Den norske modellen er viktig for oss og det er ingen selvfølge at den vil overleve.

Jeg har vært livende redd for at begrepet skal bli utsnakket før det er blitt en «folketro». Det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet, altså den norske modellen, er mye av forklaringen på at Norge er et godt sted leve for folk flest. Vi har hatt et arbeidsliv med høy produktivitet og høy sysselsetting. Og et arbeidsliv som har hatt evne til å omstille seg når det var nødvendig, samtidig som vi har hatt små lønnsforskjeller.

En avgjørende forutsetning for den norske modellen er en sterk fagbevegelse, høy grad av organisering og en solidaritet som omfatter alle grupper av lønnsmottakere. I dag synker organisasjonsgraden i forhold til befolkningen, selv om antall organiserte øker. 79 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor er organisert, mens andelen i privat sektor er 38 prosent. Den dalende organisasjonsgraden svekker den norske modellen. Dette er alvorlig. Legitimitet er viktig for felles beslutninger om lønnsdannelse, pensjon, omstilling og kompetanseløft.

Samtidig blir LO og YS sin andel av de organiserte relativt mindre, mens Akademikerne og Unio har styrket sin posisjon. Dette henger sammen med økt utdanning og at det er færre organiserte i privat sektor i forhold til offentlig. LO har en helhetlig og langsiktig tanke i sitt arbeid. LO har ivaretatt alle grupper og stått for en lønnspolitikk med kollektiv lønnsdannelse og mindre forskjeller. LO har alltid stått i forkant for å involvere arbeidslivets parter i viktige samfunnspolitiske interesser. Vilkårene i arbeidslivet blir stadig mer avhengig av politiske avgjørelser.

Dette er ikke nødvendig å fortelle SLs medlemmer. Men det er på sin plass å minne oss selv om det. Undersøkelser viser at de fleste nordmenn er enige i LOs mål om en sammenpresset lønnsstruktur og et høyt lønnsgulv. «Men det synes som om folk flest ikke ser sammenhengen mellom disse målene og virkemidlene i form av kollektiv lønnsdannelse, tariffavtaler og frontfagsmodellen…» slik tankesmia Agenda sier i sitt notat «Fagbevegelsen søker folk», bestilt av LO Stat. Et bra initiativ, men jeg savner et perspektiv – betydningen av politiske holdninger i fagbevegelsen.

Det er grunn til å problematisere holdninger i deler i fagbevegelsen. Akademikerne, som er i vekst, argumenterer for å legge hele lønnsmassen ut til lokale forhandlinger. Uforståelig at noen til venstre i politikken kan støtte dette. Hvis slike holdninger vinner fram betyr det i praksis en alles kamp mot alle og en rask utvikling til et arbeidsliv der den norske modellen blir historie.

Det gjør oppgaven vår tydelig. LO må fortsette å være stor. LO må mye tydeligere framstå med sin politikk og sitt alternativ for folk med høyere utdanning. LO er i gang og SL tar oppgaven på alvor.

 

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, som har sin egen side på frifagbevegelse.no.

 

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Forbundsfrua har også blogget om:

 

Print Friendly, PDF & Email