Det er kanskje forståelig at rådmannen synes det er vanskelig å overprøve rektor, skriver forbundsleder Anne Finborud i blogginnlegget. (Foto: Pixabay/Illustrasjon)

ANNES BLOGG: Det er lett å være belærende i personalkonflikter når vi sitter på sidelinja, og når vi kun har gjort oss kjent med virkelighetsbeskrivelsen til én av partene i en arbeidskonflikt. Det er ikke smart å være enøyd.

 

Når vi holder kurs for tillitsvalgte i Skolenes landsforbund, trener vi folka våre i å ta hensyn til dette når de skal yte hjelp til medlemmer som har et problem på arbeidsplassen. Jobben består i å bidra til å løse problemet og da er det avgjørende at vi viser vilje til å se saken fra flere sider.

Det er derfor oppsiktsvekkende å oppsummere at rådmannen alltid, eller i hvert fall veldig ofte, stiller seg på rektors side. Dette skjer dessverre også i saker der rektor er part i konflikten.

Når vi går inn i slike saker, får vi ofte høre at «dette er en tonivåkommune, skjønner du …», som en forklaring på at det ikke er så lett å løse saken på et overordnet nivå. En tonivå-kommune er en kommune uten ledere for etatene – i denne sammenhengen uten skolesjef. I praksis en fristilling av rektor som blir «herre i eget hus», men under press for å «levere gode resultater».

Det er kanskje forståelig at rådmannen synes det er vanskelig å overprøve rektor.

Skoleverket er en egen verden, med mange forskjellige interesser som skal ivaretas, hvor en rektor er på hjemmebane og argumenterer tilsynelatende godt for sine avgjørelser.

Som fagorganisasjon opplever vi mange personalkonflikter rundt omkring i landet hvor rektor er en del av årsaken til problemet, og hvor problemet ikke lar seg løse på skolenivå. Det ender med at den ansatte sykemeldes. I gjentatte saker der rektor er «part» i medlemmets problem, ser vi tydelig at kommuneledelsen faktisk er årsak til langtidssykemeldte fordi de ikke tør annet enn å ta rektors parti. Vi ser en påfallende lojalitet i styringsstrukturen som står i veien for å finne gode og varige løsninger. Det går fort prestisje i saken og utøvelse av makt trer fram. I en stygg oppsigelsessak i Finnmark så vi at fylket anket saken og at den ble kjørt på uvanlig vis: Da saken gikk for retten var fylkesrådmannen prinsipal for fylkeskommunens advokatfullmektig i tingretten! Fylket tapte så det suste.

Vi kan ikke ha det sånn rundt omkring i Kommune-Norge. Hvis ikke problemet kan løses av partene ved skolen, vil den ansatte i realiteten bare ha én mulighet til å få løst sin sak – og det er å gå rettens vei. Og da er konflikten brakt til et så høyt nivå at skaden er mangedoblet.

All mobbeteori viser at jo lavere nivå en konflikt løses på, jo bedre. Ellers ender det ofte med at rektor blir sittende og medarbeideren blir flyttet eller langvarig sykmeldt.

Kommunen har et ubetinget ansvar for å holde sykefraværet på et lavt nivå. Det er uhørt når utøvelse av makt blir viktigere enn å få syke tilbake i jobb. Skolenes landsforbund vil være offensiv på vegne av medlemmene og tvinge fram at skoleadministrasjoner bruker begge øynene og trekker med tillitsvalgte fra første sekund.

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen: Det kan du lese her (gratis)

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Forbundsfrua har også blogget om:

 

Pixabay-bildet til saken er frigjort under denne lisensen

Print Friendly, PDF & Email