Fare for full lærerkrise

ANNES BLOGG: Jeg kan ikke se annet enn at en dreining i utdanningspolitikken er helt nødvendig for å styre unna full lærerkrise.   Erna…

27. februar 2018

Runar Nørstad

Anne Finborud

ANNES BLOGG: Jeg kan ikke se annet enn at en dreining i utdanningspolitikken er helt nødvendig for å styre unna full lærerkrise.

 

Erna Solberg har omsider fått på plass både mannskapet i en ny blågrønn regjering, og det politiske grunnlaget som det skal styres etter. Det er en mindretallsregjering som må ut å fri til andre partier i hver eneste sak på Stortinget. Både utfordrende og uforutsigbart, men det må være lov å håpe på en dreining i utdanningspolitikken – i alle fall i grunnutdanningen.

Skolenes landsforbund ønsker å sette dagsorden og gjøre vårt til at fokus rettes på de målene i regjeringserklæringen som våre medlemmer mener kan gi forbedringer i norsk skole.

Solberg 1-regjeringen styrte mot lærerkrise, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen. Det er uforståelig at en statsråd som agiterte så iherdig for betydningen av lærernes kompetanse faktisk er den statsråden som ga flest elever undervisning av ufaglærte lærere. Bruken av ufaglærte i skolen økte i Isaksens periode med 40 prosent. Men det er også betenkelig at denne smale kunnskapspolitikken samlet et flertall på Stortinget.

Solberg 2-regjeringen innser at den må gripe tak i lærerkrisen. I den blågrønne regjeringserklæringen fra Jeløya står det: «For at læreryrket skal bli attraktivt, må vi ha en god og attraktiv lærerutdanning og sørge for at utdanning lønner seg, også for lærere.»

Ja, det er nødvendig med et lønnsløft for alle lærere for å sikre den nødvendige rekrutteringen til yrket. Er det høyere lønn det siktes til i erklæringen, er regjeringen på rett spor. I alle andre yrker er det selvsagt at høyere lønn virker rekrutterende. Vi har ingen grunn til å tro at det er annerledes i læreryrket. I en opplisting av gjennomsnittslønna i over 300 yrker rangeres grunnskolelærere på plass nummer 133.

Karl Øyvind Jordell, professor ved Universitetet i Oslo, viser til at fem stortingsvedtak i sum vil gi en lærermangel på 10.000 om fire år. Vedtaket om mastergrad vil alene utgjøre cirka 3.000, fordi et helt årskull nyutdannede uteblir i 2021.

Regjeringen må iverksette flere tiltak samtidig for å styre unna full lærerkrise. Ett akutt tiltak må være å påskilte de 33.000 lærerne som helt urettmessig fikk underkjent sin utdanning og erfaring.

I Jeløya-erklæringen ønsker regjeringen «å rekruttere flere lærere fra andre yrker». Dette er av mange grunner et interessant tiltak, men det er neppe lett å forene med de vedtak og den smale forståelsen av kompetanse som Torbjørn Røe Isaksen trumfet gjennom i forrige periode.

Det ville være både absurd og pinlig å fastholde vedtaket om avskilting av allmennlærere som har undervist i flere tiår og samtidig ønske andre yrkesgrupper velkommen inn i skolestua. I tillegg vil kravet om en obligatorisk mastergrad for alle lærere fort sette kjepper i hjulene for gode tiltak mot rekrutteringskrisen. Det er nødvendig med en mer fleksibel tilnærming til masterkravet.

Jeg kan ikke se annet enn at en dreining i utdanningspolitikken er helt nødvendig for å styre unna full lærerkrise.

 

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, som har sin egen side på frifagbevegelse.no.

 

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Forbundsfrua har også blogget om: