Blogg: Hvordan rekruttere og beholde lærere?

Stadig færre søker seg til læreryrket i Norge, og mange sier at de ofte tenker på å slutte som lærer. Hvordan snu en varslet krise?

17. januar 2024

Mette Johnsen Walker

Hva kan gjøres for å beholde de viktige hendene vi har i skolen, spør forbundsleder Mette Johnsen Walker i dette innlegget - og kommer med forslag til tiltak. (Foto: Getty Images/Illustrasjon)

Ansatte i skolen er kjørt. Lei. Fortvilet. De vil hjelpe, men strekker ikke til. Strikken er i ferd med å ryke, og for mange har strikken allerede røket.

Resultatet? Mange lærere velger å forlate yrket, i tillegg til at mange skoler og barnehager opplever at det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere kvalifiserte lærere. Men hva kan gjøres for å beholde de viktige hendene vi har?

Økt lønn fører til økt rekruttering

Vi i Skolenes landsforbund vet selvsagt at økt lønn fører til økt rekruttering, at dette sannsynligvis vil bidra til at færre slutter. Men, økt lønn gir ikke lærerne bede tid til å gjøre det de faktisk er ansatt til å gjøre.

I en nylig medlemsundersøkelse om arbeidsvilkår, fikk Skolenes landsforbund oppsiktsvekkende tilbakemeldinger om hvilke arbeidsoppgaver som en lærer faktisk gjør. Innholdet i arbeidshverdagen er så omfattende, og består i altfor stor grad av oppgaver som ikke er direkte relatert til undervisning.

Skolenes landsforbund vil til enhver tid – og i enhver forhandling – jobbe for at våre medlemmer skal få en god lønnsutvikling. Vi tror imidlertid at det også er andre tiltak som kan bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt.

Vi tror skoler som praktiserer tillit og mer fleksible arbeidstidsordninger, vil bli populære blant lærere

Mindre detaljstyring av lærerne! Hvis man virkelig stoler på lærerne, bør de gis større autonomi både vedrørende undervisningen og egen arbeidssituasjon. Mye av tiden lærerne i dag er bundet til skolen kan frigjøres. Vi tror skoler som praktiserer tillit og mer fleksible arbeidstidsordninger, vil bli populære blant lærere. Og det koster ingenting.

Nyutdannede må få mye tettere oppfølging de første årene! Veldig mange nyutdannede slutter i løpet av de første årene. Nyutdannede må få en rutinert veileder. Både den nyutdannede og veilederen må ha like mange timer nedsatt undervisning, slik at man faktisk får tid til å veilede. Den nyutdannede bør i en del timer være tolærer i timene til veilederen. Da kan den nyutdannede se hvordan veilederen gjør det, og veilederen kan observere den nyutdannede.

La lærerne være lærere! Ved å ha andre yrkesgrupper med eksempelvis sosialfaglig kompetanse i skolen, vil lærerne i større grad kunne konsentrere seg om det de er utdannet til: å undervise. Det er ofte alle de andre oppgavene en lærer har, i tillegg til undervisningen, som tar knekken på en, og som fører til at mange slutter.

Dette er kun noen tiltak, og vi kunne nevnt flere. Eksempelvis færre elever i klassen, færre undervisningstimer, bedre seniortiltak, m.m. Poenget er imidlertid at det fins mange tiltak som kan gjøres for å rekruttere og beholde, og det uten at kostnadene trenger være uoverkommelige.

Skolenes landsforbund tror at arbeidsvilkårene til lærere i skoler og barnehager er et sentralt element i jakten på å beholde flest mulig av de hendene vi har i dag.

I tillegg til å beholde, så er rekrutteringen til læreryrket også en viktig brikke. Færre og færre begynner på lærerutdanningene.

Skolenes landsforbund tror at det er fullt mulig å gjøre lærerstudiet mer attraktivt

Den offentlige debatten om lærernes lønns- og arbeidsvilkår har nok en påvirkende faktor. Skolenes landsforbund tror likevel at det er fullt mulig å gjøre lærerstudiet mer attraktivt gjennom andre grep. Men da må kanskje noen politiske kjepphester settes på stall og ikke brukes til å bygge barrikade mot gode og praktiske løsninger?

Skolenes landsforbund har følgende forslag til tiltak:

Gjeninnfør allmennlærerutdanningen.
Skolens landsforbund mener at dagens femårige obligatoriske masterutdanning skremmer mulige søkere bort fra lærerutdanningene. Det er ikke et behov for at alle lærere skal ha master og forskningskompetanse. I Norge har vi mange små og mellomstore skoler. Lærere med masterutdanning og undervisningskompetanse i få skolefag, vil få store problemer med å få full stilling. Ved mange skoler er det rett og slett ikke nok timer i de enkelte fag til at masterutdannede kan fylle stillingen.

Fjern de spesielle opptakskravene til lærerutdanningen.
Dette samsvarer også det opptaksutvalget foreslår i NOU 2022:17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høgskoler. Det er hva du tilegner deg gjennom lærerutdanningen som må være avgjørende, ikke karakterene fra videregående.

Unntak fra masterkrav for opptak til PPU
Åpne for at kandidater med bachelorgrad kan ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU), slik det allerede praktiseres for PPU-Y. Skolenes landsforbund ønsker også å jobbe for at fagskolene skal få tilby PPU.

Desentraliserte og arbeidsplassbaserte etterutdanning
Det er viktig å legge til rette for at dagens ansatte kan få etter- og videreutdanning, altså for å «kvalifisere de ukvalifiserte». Det må legges til rette for at utdanningen kan tas mens man er i jobb, da dette ofte er etablerte familiefolk som ikke har råd til å ta en ordinær lærerutdanning med de økonomiske belastningene det gir.

Mette har også blogget om:
Hva venter lærerne i 2024?
Kraftige signaler fra medlemmene våre!
Det tunge yrkesfaglærerløftet
Har innføringen av paragraf 9A virket motsatt?
Må ansatte i barnehager og skoler bare tåle det?
Lever personvernet sitt eget liv i skolen?
En solidarisk og rettferdig tariffpolitikk
§ 9A til besvær
Sammen er vi større og sterkere – også i skolen
Vold og trusler er ikke en privatsak
Hvordan sikre økt kjøpekraft – for alle?
Arbeidstidsavtalen – et skritt i riktig retning
Vær en stolt SL-er!
Trygghet i arbeid, rettferdig lønnsutvikling 
Ny god kurs i skolepolitikken