Blogg: Et skritt i riktig retning

Det var nettopp denne avtalen som gjorde at jeg personlig meldte meg inn i Skolenes landsforbund for rundt sju år siden. 

I 2013–2014 var forhandlingsklimaet helt annerledes enn det er i dag. KS så til Danmark der lærerne ved lov ble «normalisert», og vi så bilder fra skoler der lærerne satt på gulvet og planla undervisning fordi det ikke var nok arbeidsplasser til alle. Her hjemme ble Skolenes landsforbund synlig som det forbundet som sa nei til riksmeklers skisse. Jeg husker godt bilder av SLs medlemmer i Karmøy som gikk først ut i streik. En forsinket takk til dere, for dere ga nok både meg og andre et håp om at dette skulle vi klare å stoppe. En mobilisert lærergrasrot gjorde at det endte med en storstreik, og KS ga seg.

Det var nettopp denne avtalen som gjorde at jeg personlig meldte meg inn i Skolenes landsforbund for rundt sju år siden. 

Les også: Arbeidstidsavtalen: Mer tid til kontaktlærere

Hva har skjedd på disse sju årene? Fra å skulle «normalisere» lærerne med 7,5 timer daglig på skolen til å, der det åpnes for at de lokale parter kan enes om en bedre arbeidstid der rektor ikke trenger å styre tiden. Altså nærmest fra stemplingsur til en tillit om at lærerne gjør jobben de skal gjøre.

Vi hører ofte at pendelen svinger i politikken. I «Kjærlighetsvisa» fra 1979 synger Halvdan Sivertsen om at «vinden ifra høyre snart må snu». De siste årene har arbeidstidsavtalen blitt prolongert, til tross for mange forsøk på å endre den. Nå kan man lure på om regjeringsskiftet har gjort at det ble åpninger. Det har i hvert fall vært et veldig godt forhandlingsklima med KS denne gang. Hovedstyret i KS har et flertall fra regjeringspartiene og SV. Er det en sammenheng her?

Vi har fått en helt ny innledning til avtalen. Den gir føringer for hvordan avtalen skal praktiseres. Her er det selvsagt rom for tolkninger, men det er lurt å studere den, reflektere og tenke ut hva dette kan ha å si på egen skole. Hva ligger i et «godt og tillitsfullt partssamarbeid»? Og hva menes med «profesjonelt skjønn»? Altså, hvordan kan vi få til en endring til en mer tillitsbasert arbeidsplass der kompetansen til alle blir vektlagt?

Det finnes andre yrkesgrupper i skolen, og i denne innledningen til arbeidstidsavtalen for lærere inviteres de andre yrkesgruppene inn i fellesskapet. Dette er i god LO- og SL-ånd og en styrking av fellesskolen.

Skolenes landsforbund mener vi i den nye arbeidstidsavtalen for skoleverket har fått igjennom viktige forbedringer for våre medlemmer.

Les også: Arbeidstidsavtale for barnehage (KS) videreføres

Denne avtalen er en såkalt «sentral forbundsvis særavtale» (SFS). Det betyr at alle forbund har egen partsrett i avtalen. Den gjelder altså også de av våre medlemmer som er alene SL-er på skolen. Husk det! Da jeg gikk over til SL i 2014 var jeg alenemedlem en stund, men trygg på at jeg skulle inviteres inn til forhandlinger og drøftinger når det gjaldt min egen arbeidstid. Slik skal det fortsatt være.

Skolenes landsforbund mener vi i den nye arbeidstidsavtalen for skoleverket har fått igjennom viktige forbedringer for våre medlemmer, selv om vi gjerne skulle sett avtalen enda bedre.

Vinden ser ut til å være i ferd med å snu, men det gjenstår å se om den holder seg utover våren.

Her kan du lese hele avtalen om arbeidstid i skolen (SFS 2213) (PDF)

Her ser du årsrammer (leseplikt), grunnskolen og videregående (PDF)

Mette har også blogget om:
Vær en stolt SL-er!
Trygghet i arbeid, rettferdig lønnsutvikling 
Ny god kurs i skolepolitikken 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen