– Utdanning skal lønne seg for alle
Solidarisk og rettferdig lønnsvekst for hele laget gjennom tillegg på den sentrale lønnstabellen samt at utdanning skal lønne seg, er hovedkrav fra Skolenes landsforbund i årets lønnsoppgjør.
22. mars 2024
Runar Nørstad
Forbundsleder Mette Johnsen Walker understreker at Skolenes landsforbund alltid legger tariffpolitisk uttalelse fra representantskapet i LO til grunn når kravene utformes.
– Det skal ikke være tvil om at vi støtter frontfagsmodellen. I årets oppgjør ønsker vi å løfte alle på en god måte, fordi vi er inne i en dyrtid og fordi vi har hatt reallønnsnedgang i så mange år, sier forbundslederen.
Fredag møttes forhandlingsutvalget i LO Kommune for å drøfte kravene i årets lønnsoppgjør. Mette Johnsen Walker, som er forhandlingsleder for Skolenes landsforbund og er med i forhandlingsutvalget til LO Kommune, la fram forbundets krav som er forankret både i forbundsstyret og landsstyret.
Kompetanselønnssystemet
I KS-området, der ansatte får lønn etter utdanning og ansiennitet, er den sentrale garantilønnstabellen i kapittel 4 avgjørende for at alle de ansatte omfattet av tabellen får sin rettferdige andel av lønnsmassen, mener Skolenes landsforbund.
– Ved å ta vare på dette kompetanselønnssystemet, er det lettere å løfte i bunn slik at vi gir de lavtlønte muligheter for å ha en lønn å leve av. Samtidig sikrer vi lønnsutvikling også for yrkesgrupper med høyere utdanning.
– Det er videre viktig at systemet og garantilønnstabellen har legitimitet, og at det derfor gis tillegg basert på både kompetanse og ansiennitet. Flere enn lærere bør få automatisk lønnstillegg etter gjennomført videreutdanning. Kompetanselønnssystemet må utvides slik at andre yrkesgrupper også får en form for automatisk opprykk, sier Mette Johnsen Walker.
Skolenes landsforbund understreker i sitt krav at kompetanselønnssystemet også bedres i bredden, og illustrerer det slik:
«La oss ta utgangspunkt i en adjunkt som tar 60 ekstra studiepoeng. Da blir hen «adjunkt med tilleggsutdanning» og får høyere lønn. Men om den samme adjunkten tar 60, 120 eller 180 studiepoeng til, er det ingen automatikk i at denne kompetansen gir lønnsmessig uttelling. Det samme vil gjelde for en yrkesfaglærer med to fagbrev. Fagbrev nummer to gjør at denne læreren bli adjunkt med tilleggsutdanning. Men om man har tre fagbrev, eller 120 studiepoeng, eller begge deler, gir det ingen ytterliggere økonomisk uttelling.»
Uttelling for realkompetanse
Det er stort behov for flere yrkesfaglærere i fellesskolen. Den erfaringsbaserte kunnskapen og kompetansen som disse lærerne har opparbeidet seg gjennom mange år i bransjen må løftes frem og gis uttelling, krever Skolenes landsforbund.
– Yrkesfaglærere favner bredt, og der finnes en breddekompetanse med formell utdanning som ikke kun består av studiepoeng. Denne utdanningen er av avgjørende betydning for å utdanne fremtidens fagarbeidere, og må gi lønnsmessig uttelling i den sentrale tariffavtalen.
– Flere yrkesfaglærere får i dag ikke godkjent den realkompetansevurderingen som gjøres ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen/praktisk-pedagogisk utdanning når de skal innplasseres i kompetanselønnssystemet. De får heller ikke uttelling for den erfaringsbaserte kunnskapen og kompetansen som trengs for å få elever gjennom skolen og ut som fagarbeidere, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.
Nei til lokale forhandlinger
Skolenes landsforbund er i utgangspunktet imot lokale forhandlinger, da disse skaper større lønnsforskjeller både i landet, i kommuner og fylkeskommuner og på arbeidsplasser.
– Det fører til utilsiktede skjevheter i lønn, som ingen verken ønsker eller er tjent med, sier Mette Johnsen Walker.
I de tilfeller der man ikke kommer utenom lokale forhandlinger, ønsker Skolenes landsforbund at potten skal være minst mulig, og at det skal være sentrale føringer på den – for eksempel at penger skal brukes til å gi ansatte uttelling for å skaffe seg mer kompetanse.
KS-oppgjøret, som starter 15. april, er Norges største tariffoppgjør, og LO Kommune er den største forhandlingssammenslutningen i KS-området.
LO Kommune representerer 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor og består av disse forbundene: Skolenes landsforbund, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), EL og IT Forbundet, Creo og Norsk Sjøoffisersforbund.
Relaterte saker
SL: Mette Nord: – I år går penger foran
SL: – La læreren få være lærer
SL: Debatt: Unødvendig og uklokt med økt pensjonsalder
SL: Debatt: Lønn alene er ikke nok
SL: LO krever økt kjøpekraft
SL: LO-lederen: Vi skal ha vår del av kaka!