– Fraværsgrensen øker klasseforskjellene

– Det er flott at fraværsgrensen bidrar til at flere elever er mer på skolen. Samtidig er det bekymringsfullt at flere elever ikke får…

25. januar 2019

Runar Nørstad

– Det er flott at fraværsgrensen bidrar til at flere elever er mer på skolen. Samtidig er det bekymringsfullt at flere elever ikke får karakterer, noe som er med på å øke forskjellene i Norge. Det er ille, og politikernes ansvar å rette opp i, sier forbundsleder Anne Finborud.

Fredag publiserte Fafo en ny rapport om hvordan fraværsgrensen har virket etter at den ble innført i 2016. Funnene viser at grensen på maksimalt 10 prosent udokumentert fravær har gitt gode resultater. Fraværet har gått ned med nær 20 prosent og flere får karakterer. Karakterene har gått opp for alle elevgrupper, unntatt de med høye karakterer fra ungdomsskolen.

Samtidig viser Fafo-rapporten at særlig utsatte elever kan ha fått økt risiko for ikke å få karakter. Elever opplever noe mer stress og noe redusert trivsel.

Økt risiko for frafall

Jon Rogstad, forskningsleder i Fafo, oppsummerer rapporten slik i NRK fredag:

– Alle elevgruppene øker nærværet på skolen. Fraværet har gått ned med 15 timer i gjennomsnitt for ett år for elevene.

– Men det vi ser, er at fraværsgrensen har kommet inn og gjort det litt vanskeligere for de elevgruppene som likevel har fravær over fraværsgrensen. Det er flere elever – 10 prosent flere elever – som står i det vi kaller for frafallsrisiko. Det vil si at de får ikke vurdert i ett eller flere fag. Og det er en økt sannsynlighet for å få ikke vurdert i ett eller flere fag som følge av fraværsgrensen.

Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund, mener Rogstads ord beskriver essensen i det debatten om fraværsgrensen handler om.

– Det er bra at flere elever møter opp på skolen, men det er ille at regjeringen fortsetter med en politikk som bidrar til å øke forskjellene i Norge. Den rigide fraværsgrensen bidrar til at avstanden mellom de som lykkes og de som ikke lykkes blir større. Det er alvorlig at de som allerede har det vanskelig presses lenger ut av klasserommet.

Innganger til arbeidslivet

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner må umiddelbart lage et nettverk for å ta vare på elevene som står i fare for å droppe ut fordi de ikke får karakterer, altså bygge et sterkt lag rundt de mest sårbare, mener Finborud.

– Regjeringen må bevilge penger til dette viktige arbeidet. Dette handler i stor grad om å finne og utvikle alternative innganger til arbeidslivet for frafallselevene.

Anne Finborud presiserer at samtidig som flere elever møter fram til opplæring, er det flere som faller fra som følge av den rigide fraværsgrensen.

– Det er viktig å forstå dette. Det er dette som gir økte klasseforskjeller.

– Trist av statsråden

Kunnskapsministeren sier i en pressemelding at «fraværsgrensen har vært bra for alle elever, også for de mest utsatte elevene». Det får Anne Finborud til å reagere.

– Det er trist at statsråden bruker fraværsgrensen som en suksessfaktor for å skildre utviklingen i norsk skolepolitikk. Den rigide 10-prosentregelen har ikke hjulpet de mest utsatte elevene, snarere tvert imot, noe Fafo også understreker i rapporten. Fraværsgrensa er til skade for de som sliter mest. Dette burde Jan Tore anner ta innover seg. I Skolenes landsforbund, er vi skuffet over at så mange selger dette som en seier.

– Må ha tillit til læreren

Anne Finborud mener norsk skole lider av at læreren er fratatt tilliten til å vurdere innsatsen til sine elever.

– Læreren har kunnskap om hver enkelt elev til å vurdere om vedkommende skal bestå i et fag eller ikke. Innføringen av fraværsgrensen har fratatt læreren denne fullmakten ved at rektor har siste ord. Det beklager Skolenes landsforbund.

Relevante lenker
SL: Nei til fraværsgrense i ungdomsskolen
SL: – Fraværsgrense svekker lærernes status
SL: – Nasjonal fraværsgrense er et svakhetstegn
SL: Klarsignal til å finne ny modell for fraværsgrense
SL: – Røe Isaksen går bananas
SL: – Fraværsgrenser løser bare deler av problemet

Skolenes landsforbund på Facebook!