Skolenes landsforbund mener at skolen prinsipielt er best tjent med bruk av pedagogiske og sosialpedagogiske virkemidler.

Tomme pulter illustrerer fravær i skolen. Fraværsgrenser løser bare deler av problemet, mener SL. (Foto: Runar Nørstad, SL)

Skolenes landsforbund (SL) avga 28. april sin høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratets tredelte høring om fraværsgrenser, sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer samt andre endringer knyttet til regelverket om vurdering. Forbundsstyret har kunnet gi sine innspill.

Endringene skal etter planen innføres fra og med 1. august 2015.

– Forskyver problematikken

– Innføring av fraværsgrenser, uansett foreslått modell, vil, etter vår mening, bare løse deler av problemene omkring fravær, sier SL-leder Anne Finborud.

SL er bekymret over at fraværsgrenser i all hovedsak vil forskyve problematikken. Forbundet stiller spørsmål om hva som skal skje med elever som ikke får vurdering på grunn av for stort fravær?

– Fraværsgrenser kan virke disiplinerende. Skolens landsforbund er opptatt av at skolen skal ha tillit til at elevene er i stand til å lære, understreker Finborud.

SL-leder Anne Finborud håper Høyres landsmøte vil ha mange gode debatter som kan styrke den offentlige fellesskolen. (Foto: Bo Mathisen/Skolenes landsforbund/SL)

SL-leder Anne Finborud. (Foto: Bo Mathisen/Skolenes landsforbund/SL)

SL mener at en modell for strukturert oppfølging av fravær vil være en god løsning.

– Vår erfaring er at det finnes mange gode eksempler fra både skoler, kommuner og fylkeskommuner som har innført oppfølgingstiltak som har ført til betydelig nedgang i fravær. Disse eksemplene viser at det har god effekt å ta elevene og de ansatte med på råd om praktiseringen av ordningen.

SL vurderer det som mest pedagogisk å fokusere på elevenes tilstedeværelse og læring. En oppfølgingsmodell bør ikke fokusere på oppfølging av fravær, men på oppfølging av elever, mener Anne Finborud.

– Å innføre en fraværsgrense knyttet til timefravær i enkeltfag vil neppe være egnet til å bøte på elevens psykiske plager, eller rette opp feilvalg og manglende motivasjon.

– Alfa og omega

SL mener at en bedre oppfølging av den enkelte elev og en kraftig bedring i elevens tilgang til helse- og sosialfaglige ressurser i skolen vil ha større effekt på oppmøte enn å straffe elever som allerede sliter med å komme seg på skolen.

– Det å innføre et godt og strukturert oppfølgingssystem vil være alfa og omega for å inspirere flere elever til å lykkes med å gjennomføre videregående opplæring, mener SL-lederen.

Begeistrer SL

Forslaget om å tydeliggjøre at underveisvurderingen er en del av den samlede vurderingen læreren gjør når standpunktkarakteren fastsettes, vekker mildt sagt begeistring i SL:

– Dette forslaget vil etter vår vurdering være godt egnet til å styrke «statusen» for det løpende undervisningsarbeidet. Det vil også bidra til å forebygge mot ubegrunnet fravær fra undervisningen, sier Anne Finborud.

SL mener imidlertid at det ikke vil være tjenlig å forskriftsfeste at siste halvårskarakter skal utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren.

– Vi frykter at en slik grense i mange tilfeller vil «forstyrre» kommunikasjonen mellom læreren og eleven i faget og fokus på den faglige utviklingen, sier Finborud.

SL ber om tillit til at læreren forvalter dette på en profesjonell måte på grunnlag av undervisningsopplegget og progresjonen læreren har lagt opp i faget.

Tydeligere regelverk

SL er enig i at det bør være et mål å ha et oversiktlig og tydelig regelverk.

– Like viktig mener vi det må være å ha fokus på at tiltakene har som overordna mål å frigi mer tid til skolens kjerneoppgaver; mer tid til læringsarbeid og oppfølging av elevene. Det har over lang tid vært bred politisk enighet om at lærernes og skoleledernes arbeid er blitt unødvendig byråkratisert slik at det stjeler tid fra undervisningsarbeidet. Våre medlemmer har gitt tilbakemeldinger om at mange av tidstyvene har sin årsak i lokale ordninger om unødig skjemabruk, rapportering og krav til skriftlighet nettopp i tilknytning til vurderingsarbeidet, forklarer Anne Finborud og fortsetter:

– Vi ber departementet vurdere om det i denne sammenhengen kan være tjenlig å forskriftsfeste at «rapporteringskrav» som ikke tjener kjerneoppgavene i undervisningsarbeidet ikke skal finne sted.

 

 FAKTA: Høring/Fraværsgrenser i videregående skole

  • Utdanningsdirektoratet har bedt høringsinstansene om å ta stilling til om det i videregående skole bør innføres en fraværsgrense knyttet til timefravær i enkeltfag.
  • En fraværsgrense innebærer at elever som overstiger grensen ikke skal få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.
  • Forslaget inneholder tre ulike modeller for en sentralt gitt fraværsgrense. To av disse gjelder alt fravær, med en grense på enten 10 prosent eller 15 prosent, med noen ulike unntak. En modell gjelder 5 prosent udokumentert fravær.
  • Direktoratet har også bedt om innspill på om en eventuell fraværsgrense heller bør fastsettes lokalt, og om det i tillegg til eller i stedet for en fraværsgrense bør innføres et oppfølgingssystem for fravær.

 

Print Friendly, PDF & Email