Står fast på at kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft

Stortingsflertallet avviser å revurdere vedtaket om at kompetansekrav for lærere skal ha tilbakevirkende kraft. – Svært skuffende, spesielt av Ap og Venstre, sier SL-leder Anne Finborud.

 

 

 

I forbindelse med budsjettinnstillingen til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen onsdag kveld, foreslo Senterpartiet å be regjeringen komme tilbake med en sak som gir lærere med utdanning fra før 2014 fortsatt full undervisningskompetanse. Dette fikk kun tilslutning fra KrF og SV.

– Men det er fortsatt mulig å ombestemme seg og gi sin støtte til Senterpartiets forslag, slik at det blir et stortingsflertall når budsjettet formelt vedtas onsdag 16. desember, understeker Anne Finborud, leder i Skolenes landsforbund.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, står i innstillingen fast på at de nye kompetansekravene for lærerne skal ha tilbakevirkende kraft.

 

Appellerer til flertallet

Anne Finborud er skuffet over at et samlet Storting ikke sluttet seg til Senterpartiets forslag om å reversere vedtaket.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

– Siden det omstridte vedtaket fant sted i juni, har uroen økt i skolen. Vi har på en saklig måte formidlet til Stortinget hvor urettferdig dette lovvedtaket slår ut. Avskiltingen av lærere vil utvikle A- og B-lag i skolen, og slå negativt ut på lærerrommet. Lærere med lang ansiennitet rammes hardest.

– Ja, jeg er svært skuffet. Og jeg er spesielt skuffet over at Arbeiderpartiet og Venstre i innstillingen ikke sluttet seg til Senterpartiets forslag. Men det er ikke for sent å snu. Jeg vil appellere til flertallet om å tenke seg grundig om og stemme for Senterpartiets forslag når det kommer opp til avstemning onsdag, sier Anne Finborud.

Hun viser til innstillingen, der medlemmene fra Arbeiderpartiet «støtter den opptrappingen av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere, som hele Stortinget er samlet om.»

 

– Ikke riktig vei å gå

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Senterpartiets skolepolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien er skuffet, men optimistisk.

– Jeg, og jeg tror jeg snakker for mange tusen lærere også, er skuffet. Å heve kompetansen i skolen og å stille strengere krav til kompetanse er noe alle parti er for, men det nye kravet betyr at grunnutdanningen til allmennlærere utdannet før 2014 ikke lenger er godkjent. Innen 2025 kan nærmere 40.000 lærere bli avskiltet om de ikke setter seg på skolebenken. I en tid der vi trenger flere lærere, er ikke avskilting av allmennlærere med bred kompetanse og lang erfaring veien å gå, sier Tingelstad Wøien til partiets hjemmeside.

Da reglene ble endret av Stortinget i juni var det kun Senterpartiet som stemte imot å gi tilbakevirkende kraft for de skjerpede kompetansekravene som er stilt for norsk/samisk, matte og engelsk.

– Senterpartiet frykter at disse lovendringene vil få uheldige konsekvenser. Det å avskilte erfarne lærere fra å undervise i fag de har fagkompetanse og lang erfaring i, er ikke bare dårlig personalpolitikk, det er også dårlig ressursutnyttelse både menneskelig, faglig og økonomisk, sier Tingelstad Wøien.

 

– Angrep på allmennlæreren

På lik linje med Skolenes landsforbund, mener også Tingelstad Wøien at lovendringen innebærer en svekkelse av lærernes stillingsvern.

– Vi ser nå at det kan være problematisk å søke nye jobber. Dette fordi skoleeier helst vil prioritere søkere med full undervisningskompetanse i faste stillinger. Dette vil i verste fall føre til mer midlertidighet og at lærere søker seg bort fra skolen. Er kompetansen man har hatt i 20 år ikke lenger verdsatt, kan man gjerne gjøre noe annet, sier Tingelstad Wøien til partiets hjemmeside.

Hun kaller vedtaket om tilbakevirkende kraft for et angrep på allmennlæreren.

 

FAKTA: Nye krav til lærerne

• I 2012 vedtok Stortinget at lærere skal ha relevant kompetanse i fagene de skal undervise i, men kravet gjaldt bare de som er fast ansatt og ferdig utdannet 1. januar 2014 eller senere.
• I mars foreslo regjeringen å endre loven slik at kompetansekravene i basisfag gjelder alle fast ansatte lærere, uansett utdanningstidspunkt.
• Forslaget ble vedtatt 15. juni og endringene trådte i kraft 1. august.
• Lærere må ha minst 30 studiepoeng på barneskolen, og 60 studiepoeng på ungdomsskolen, for å undervise i matte, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk.
• På ungdomstrinnet er det også krav om 30 studiepoeng i andre fag, bortsett fra valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg, men dette gjelder bare fast ansatte lærere som er utdannet etter 1. januar 2014.
• Regjeringen har varslet at de vil stenge denne dispensasjonsadgangen om ti år.

 

Relevante lenker:
SL: – Krav til lærerne i strid med grunnloven
SL: – Nye kompetansekrav gir lærerne dårligere omdømme
SL: – Svekker lærernes stillingsvern
SL: Lærer – et framtidig deltidsyrke?
SL: – Har krav på fullfinansiert videreutdanning
SL: Signerte strategi for videreutdanning
SL: Nye krav om relevant kompetanse for å undervise
SL: – Statsråden skaper uro i skolen
NRK Sogn og Fjordane: Ingen krav til vikarar når lærarane må på skulebenken[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]