Blogg: Hvordan sikre økt kjøpekraft – for alle?

Tallenes tale er klar. Ansatte i kommunal sektor (KS-området) fikk i fjor et snitt på 2,7 prosent i lønnsvekst. Undervisningspersonalet fikk imidlertid kun 2,3 prosent. Slike tall kan gjøre en sint, for det oppleves urettferdig. Vi fikk en drøss med meldinger inn til oss om at vi nå må forlate frontfagsmodellen. 

Tallene stammer fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som er fremmedord for mange. Dette er statistikk partene er enige om at skal ligge til grunn for lønnsforhandlingene.

Hva er så bakgrunnen for skjevheten? Jo, noe av skjevheten handler om at Unio gikk ut i streik i fjor. Det er vanlig praksis at de som streiker ikke får lønnsoppgjør før streiken er avsluttet, og ikke med virkning fra 1. mai som ellers er vanlig. Det betyr at hadde det ikke vært Unio-streik i fjor, så hadde KS landet på 2,8 prosent og undervisningspersonalet på 2,5 prosent.

Men fortsatt er det et gap på 0,3 prosent. Det er viktig å huske at lærere har lønn etter stillingskode. Vi har lærer, adjunkt og lektor, både med og uten opprykk. I tillegg finnes det en kode som heter «lærer uten godkjenning». Vi kan altså ikke snakke om lærere som én enkelt gruppe, da lærere har ulikt utdanningsnivå.

Den siste koden, «lærer uten godkjenning», har blitt brukt mye under pandemien på grunn av økt behov for vikarer. Vi har mange medlemmer også i den siste gruppen som får en lønn som ikke alltid viser kompetansen de har. Det kan være fagarbeidere som tar vikartimer, eller lærere som mottar adjunktlønn mens de studerer pedagogikk.

Jo flere som har en lavere lønn, jo lavere blir altså statistikken for lærerne samlet. Det betyr ikke at eksempelvis en adjunkt med tillegg og 16 års ansiennitet hadde fått 2,3 prosent lønnsøkning.

En annen viktig faktor er at det i fjor var lokale lønnsforhandlinger. Meldinger fra våre tillitsvalgte rundt i landet er veldig ulik. Noen melder med glede om flatt kronetillegg for alle våre medlemmer, mens andre får ingenting eller tilnærmet null. Det er arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer hvem som skal få.

Skal vi sikre økt kjøpekraft for alle våre medlemmer, må det skje ved at hele potten fordeles sentralt.

Mange steder er det markedskreftene som styrer lønnsutviklingen for våre medlemmer siden arbeidsgiver prioriterer den bransjen hvor de trenger mest arbeidskraft. Trengs det folk i helsesektoren, ja da går pengene dit. Bransjer og yrkesgrupper settes opp mot hverandre på bakgrunn av hva kommuner og fylkeskommuner trenger. Det er her frontfagsmodellen tjener oss alle bra.

Uten frontfagsmodellen, som sikrer alle jevnlige lønnstillegg, er det markedskreftene som rår. Så vi er alle avhengig av hverandre. Dersom ikke lærergruppen får sin andel ved lokale lønnsforhandlinger vil de få mindre, ifølge TBU. Skal vi sikre økt kjøpekraft for alle våre medlemmer, må det skje ved at hele potten fordeles sentralt. Alle får altså ikke fordelt av hele potten når det er lokale lønnsforhandlinger. Da bestemmer arbeidsgiver hvem som skal få, og lønnsutviklingen vil variere fra ansatt til ansatt.

Skolenes landsforbund arbeider for sentrale tariffavtaler der lønnstilleggene i sin helhet fordeles sentralt. Jeg minner om at vår faglige strategi er basert på fagbevegelsens felles kamp for kollektiv lønnsdannelse og faglige rettigheter.

Bare slik får vi et rettferdig lønnsoppgjør – for alle! 

Les også: Skolenes landsforbund krever rever økt kjøpekraft for alle medlemmer

Mette har også blogget om:
Arbeidstidsavtalen – et skritt i riktig retning
Vær en stolt SL-er!
Trygghet i arbeid, rettferdig lønnsutvikling 
Ny god kurs i skolepolitikken 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen