Det psykososiale dilemmaet i skolen

DEBATT: Der skoen virkelig trykker i norsk skole, er på det psykososiale miljøet – både for elevene og de skoleansatte. De psykiske belastningene må tas på alvor av politikere, skolesjefer og skoleledelsen.

 

Leserinnlegg signert Elin Christina B. Bjerke, grunnskolelærer i Modum og Ida Marie Holen, videregåendelærer i Ål. Begge er medlem av fylkesstyret i Skolenes landsforbund Buskerud. Innlegget står også på trykk i Bygdeposten (betalingsmur). 

 

I Norge har vi en enhetsskole som skal romme alle. Som lærere oppfatter vi dette i utgangspunktet som en vakker tanke. Menneskeverd, toleranse og solidaritet er viktige honnørord for oss. Noen ganger tenker vi at flere av landets politikere ikke forstår hva dette innebærer, noe de nye kompetansekravene med tilbakevirkende kraft er et godt eksempel på.

Det å være lærer handler nemlig om så mye mer enn ren fagformidling og antall studiepoeng. Trygghet i skolehverdagen er like viktig som det elevene skal lære. Trygghet og læring henger med andre ord nøye sammen i norsk skole.

Der skoen virkelig trykker i norsk skole, er på det psykososiale miljøet – både for elevene og de skoleansatte. Vi snakker nå om Norge generelt, og ikke Modum kommune eller Ål spesielt. Mange skoleansatte står ovenfor en svært krevende arbeidssituasjon med vold, trusler og sjikanering fra enkelte elever med vansker. Mange medelever opplever en utrygg skolehverdag med mobbing og andre krenkelser. Vi voksne evner ikke alltid å sikre et godt psykososialt læringsmiljø for ALLE – det være seg i grunnskolen eller i videregående skole.

Som medlemmer av Skolenes landsforbund, er vi svært opptatt av det psykososiale miljøet for ALLE ved en skole – elever som ansatte.

«Skolenes landsforbund arbeider for at skader grunnet vold mot arbeidstaker under utøvelsen av yrket, skal gi yrkesskadeerstatning. Likedan alle typer belastningssykdommer av psykisk eller fysisk art som er påført i arbeidssituasjonen eller på grunn av dårlig inneklima,» skriver LO-forbundet i sitt prinsipp- og handlingsprogram.

Videre kan man lese: «Psykiske helseplager blant barn og unge er dessverre et økende problem. Derfor vil vi ha flere helsesøstre og et styrket skolehelsetilbud … Minst 40.000 barn og unge i Norge utsettes for mobbing ukentlig eller oftere. Derfor vil Skolenes landsforbund jobbe for flere yrkesgrupper i skolen.»

Dette mener vi er avgjørende for å lage en bedre norsk skole for elevene og samtidig sikre at ansatte står lenge i yrket. Faktum er at enkelte elever har store vansker i livet som kan utrykkes ved eksempelvis utageringer, vold og mobbing av andre, voksne som medelever. Vi er veldig opptatt av at elever som utviser en slik atferd, som beskrevet over, ikke må settes i båsen «problematferd». Det er alltid en årsak bak handlinger. Også disse elevene må føle seg sett, hørt og verdsatt.

Sett fra den annen side, er det svært krevende for de ansatte å daglig jobbe under slike forhold, og medelever kan oppleve stor grad av utrygghet. Det er dette vi anser som «Det psykososiale dilemmaet i skolen».

Arbeidsmiljøloven er ufravikelig. De psykiske belastningene ansatte opplever må tas på alvor av politikere, skolesjefer og skoleledelsen ved alle skolene i Norge.

 

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Relevante lenker
SL: – Trist at flere elever melder om mobbing
SL: – Vi trenger et bredere lag rundt eleven
SL: Hva skjer når mobbingen opphører?
SL: Nettside mot mobbing