– Hvor er pengene til etterutdanning?

Skolenes landsforbund savner statlige penger til pålagt etterutdanning av 33.000 lærere, og tok dette opp under høringen på Stortinget om statsbudsjettet tirsdag.

 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har tidligere henvist til budsjettprosessen når han har fått spørsmål om pengene som må følge med til lærerne som blir rammet av de nye kravene til kompetanse.

– Det er ingen spor av dette i regjeringens forslag til statsbudsjett, og vi er derfor veldig skuffet over at kravet om fullfinansiering ikke følges opp, sier leder Anne Finborud i Skolenes landsforbund (SL) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

 

– Skuffet over regjeringen

Tirsdag ble det holdt åpen høring i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (KUF), der en rekke organisasjoner hadde mulighet til å kommentere regjeringens forslag til statsbudsjett.

Nestleder Terje Moen deltok på vegne av SL og understreket overfor komiteen at det er arbeidsgiver og staten som må fullfinansiere etterutdanningen som er pålagt av Stortinget.

– Under arbeidet med Kompetanse for kvalitet-strategien påpekte Skolenes landsforbund at lærere som må ta ekstra utdanning for å fylle nye kompetansekrav skal ha dette fullfinansiert uten egenandel. Dette var et uavklart spørsmål og vi ble oppfordret av statsråden til å undertegne strategiplanen under forutsetning om at spørsmål om finansiering skulle tas opp i et annet forum senere. Skolenes landsforbund har gjentatte ganger tatt opp dette spørsmålet med statsråden, og i et møte mellom Kunnskapsdepartementet, SL og LO tidligere i år informerte kunnskapsministeren om at dette må finansieres gjennom budsjettforhandlingene og statsbudsjettet.

– Skolenes landsforbund konstaterer at vi ikke kan se spor av dette i årets budsjett, og vi er veldig skuffet over at regjeringen ikke følger opp SLs krav om fullfinansiering. Alle lærere som trenger det, skal sikres nødvendig videreutdanning i den planlagte 10-årige overgangsperioden. Det kan ikke være riktig at arbeidstakerne selv må være med på å finansiere reformer på vegne av Stortinget. Vår mening er at det er arbeidsgiver og staten som må fullfinansiere denne reformen, sa Terje Moen. (Artikkelen fortsetter under bildet)

• Les også: SL og LO krever fullfinansiering av etterutdanning
• Les også: – Statsråden har lurt oss (siste.no)

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

 

Brev til statsråden

Skolenes landsforbund har for øvrig sendt brev til Torbjørn Røe Isaksen med krav om at partene i skolesektoren blir kalt inn for å drøfte finansieringen av den pålagte reformen for etterutdanning.

– Det kan ikke være riktig at arbeidstakerne selv må være med på å finansiere reformer på vegne av Stortinget. Det er arbeidsgiver og staten som må fullfinansiere denne reformen, sier SL-nestlederen.

• Les hele brevet til statsråden her

 

Krafttak overfor skolen?

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å avvikle hele satsingen på flere lærere i ungdomsskolen, som den rødgrønne regjeringen satte i gang. Det innebærer at 600 lærere står i fare for å miste jobben når skoleåret 2016–17 er over. Skolenes landsforbund mener dette rammer landets skoleungdommer, noe Terje Moen påpekte i høringen på Stortinget tirsdag.

– For fire år siden ble det varslet et krafttak overfor skolene i landet med størst elevtetthet. 600 ekstra lærerstillinger på ungdomstrinnet ble innført, men det triste nå er at alt snakket om satsing på ungdommene våre er glemt. Plutselig er det ikke lenger så viktig at det er skoler med for mange elever i hver klasse, og med resultater under landsgjennomsnittet.

– Nå vil regjeringen altså fjerne disse stillingene, nå er ungdomsskolen glemt, gjemt og borte vekk. Nå er det tidlig innsats som teller. Det er selvsagt innlysende at tidlig innsats er viktig, og det er kanskje det viktigste grepet norsk skole gjør for å sikre at alle elever følger en fastsatt fremdrift som innbefatter alle. Dessverre tror vi at dette tiltaket må strammes inn og at de foreslåtte frie midlene på 150 millioner kroner til kommunene må øremerkes, sa Terje Moen.

Han understreket overfor KUF-komiteen at viljen til å øke lærertettheten ikke er tilstede i årets budsjett.

– Jeg vil gjøre komiteen oppmerksom på at det er forskjell på å undervise 20 og 28 barn i klassen.

Terje Moen ba også komiteen sørge for at satsingen på psykisk helse og en økning i skolehelsetjenesten blir gjennomført, selv om dette ikke ligger under KUF-komiteen.

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

 

Relevante lenker:
SL: Krever fullfinansiering av etterutdanning
SL: – Uforståelig skolepolitikk
SL: Innstilling: Konsekvensene av innføringen av kompetansekrav
SL: – Sirkus Kompetansekrav fortsetter
SL: Enighet om overgangsordning for lærere
SL: – Norske lærere fortjener å bli lyttet til
SL: Står fast på at kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft
SL: – Seig kamp om lærernes kompetanse[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]