Statsrådens splitt- og hersktaktikk

Torbjørn Røe Isaksen hadde neppe kunnet svekke fellesskolen i den grad han gjør – om han hadde forholdt seg mer profesjonelt til arbeidstakerorganisasjonene som parter. Statsråden praktiserer en splitt- og hersktaktikk.

 

 

Statsrådens ensidige satsing på å skaffe lærerne flere studiepoeng, vil ironisk nok gi en langvarig og alvorlig svekkelse av kompetansen i norsk skole.

 

Fra høsten 2017 skal alle dagens fireårige grunnskolelærerutdanninger omgjøres til masterutdanninger som er femårige.

Ved skolestart høsten 2021 mister norskskole et helt kull nyutdannede lærere. Det blir behov for tusenvis vikarer som i all hovedsak er ufaglærte. Dertil har SSB uavhengig av dette spådd at vi vil mangle flere tusen lærere på dette tidspunktet. I tillegg viser statistikk at det er få som tar mastergrad på normert tid.

Innen 2025 skal 33.000 lærere som mangler 30 eller 60 studiepoeng i matematikk, engelsk, norsk og samisk ta videreutdanning på en høgskole eller universitet, på heltid eller deltid. Det skal settes inn vikarer for disse de neste ti årene. Også disse vil i stor grad være ufaglærte vikarer.

Fra høsten 2016 økes karakterkravet i matematikk til fire for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene. Det vil gi færre kvalifiserte søkere. Færre søkere og strengere opptakskrav vil gi færre lærerstudenter.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

 

I tillegg har statsråden «plantet» 205 superlærere som får 48.000 kroner i ekstralønn per år og gjort et besynderlig innhogg i vårt kollektive lønnssystem – uten å ha drøftet med partene.

Siste sprell er at 40 lærere over hele landet får tilbud om en spesialistutdanning i matematikk og norsk, et «tilbud» utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Utdanningsforbundet, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og KS!

«Å være lærerspesialist innebærer å bidra til faglig utvikling på egen skole. Dette er en viktig del av satsingen på nye karriereveier», heter det i pressemeldingen.

Utdanningsforbundet har i sin politikk at de ønsker både obligatorisk mastergrad og nye karriereveier for lærere. Det tette samvirket er motivert av et ønske om å påvirke, antar vi. Men det er noe med det å gi lillefingeren, så tar statsråden hele hånda og mer til.

Skolenes landsforbund frykter mest en utvanning av partenes rolle – grunnlaget for trepartsmodellen. Dette framholdt vi også under arbeidstidsforhandlingene i 2014. Bevisstheten om partenes rolle og en profesjonell forvaltning av dette er helt avgjørende.

Statsråden hadde neppe kunnet svekke fellesskolen i den grad han gjør – om han hadde forholdt seg mer profesjonelt til arbeidstakerorganisasjonene som parter. Han praktiserer en splitt- og hersktaktikk.

For Skolenes landsforbund er alle utdannede lærere lærerspesialister. Vi bidrar alle til faglig utvikling ved egen skole i samarbeid med hverandre og med skoleledelsen. Det er en selvfølge for oss.

 

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen: Det kan du lese her (gratis)

Forbundsfrua har også blogget om:

• Røe Isaksen – på parti med framtiden?
• Sirkus Kompetansekrav fortsetter
• Forvirret, frustrert og forbannet
• Røe Isaksen – en kompromissløs pratmaker?
• Psykisk helse i skolen
• Optimisme i Osloskolen
• Feil å avskilte læreren!
• Knallbra om framtidas skole
• Skole-Norge trenger et større SL
• Kampene vi må vinne

 

Pixabaybildet til saken er frigjort under denne lisensen

 

 

 [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]