Anne Finborud

Skolenes landsforbund er tilfreds med at midlene til lærernormen er på plass, slik at økt lærerdekning kan innfases fra skolestart.

 

Regjeringen presenterte sitt reviderte nasjonalbudsjett tirsdag.

Til sammen blir det satt av 700 millioner kroner til flere lærere fra høsten 2018.

200 millioner kroner er ferske penger satt av i revidert budsjett, men beløpet ble varslet allerede i forbindelse med budsjettforliket med KrF før jul i fjor. 500 millioner kroner er penger som alt er bevilget under vignetten tidlig innsats i skolen. Regjeringen øremerker nå disse pengene til flere lærere, melder NTB.

 

– I tråd med SLs politikk

– Det er en selvfølge at regjeringen skal effektuere et stortingsvedtak. Vi ble litt usikre en stund, fordi det i en høringsrunde fra regjeringens side ble foreslått overgangsordninger med høringsfrist 22. mai. Dette kunne ha ført til en utsettelse på opptil fire år. Med dette reviderte budsjettet er reformen på plass, sier forbundsleder Anne Finborud.

– Regjeringen foreslår å øremerke midlene til kommunene, noe som er i tråd med arbeidsprogrammet til Skolenes landsforbund. Det liker vi, fortsetter hun.

Skolenes landsforbund har i mange år tatt til orde for en maksgrense for antall elever per lærer.

– I budsjettet, er det lagt opp til en rettferdig fordeling av pengene til skolene i Norge. Beregningene er i tillegg gjort på skolenivå, noe som skaper forutsigbarhet for både lærere og skoleledelse og motvirker sentralisering, fortsetter Finborud.

Totalt bevilger regjeringen 1,4 milliarder til økt lærertetthet i 2018. Det vil gi midler til rundt 2.300 flere lærere til høsten, ifølge regjeringens anslag.

 

Unntak fra normen

Kommunene som vil få mest penger til nye lærere, er alle blant landets største.

Oslo er suverent på topp med 494 nye årsverk. Deretter følger Bærum med 92,2 nye årsverk, Bergen med 79, 7, Stavanger med 61,9 og Tromsø med 54, 2 årsverk.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) medgir, ifølge NTB, at det kan bli vanskelig fylle alle de 2.300 lærerstillingene som det nå bevilges penger til.

– Det er en kjensgjerning at vi lenge har kritisert regjeringen for å gjøre det vanskelig å utdanne seg til lærer. Jeg tenker da på karakterkravet fire i matematikk og innføringen av obligatorisk, femårig master. De omstridte kompetansekravene har også bidratt til å gjøre læreryrket mindre attraktivt. Utfordringen er rett og slett hvordan skaffe nok lærere til å realisere reformen. Det finnes dispensasjon i opplæringsloven for å ansette folk uten kompetanse, men da må kommunene ta ansvar for å sikre disse nødvendig kompetanse, sier Anne Finborud.

 

Strammes inn fra 2019

Det var Kristelig Folkeparti (KrF) som i budsjettforhandlingene i fjor høst fikk gjennom en lærernorm i grunnskolen. Den sier at det maksimalt skal være 16 elever per lærer fra 1.–4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer fra 5.–10. trinn fra høsten 2018.

Lærernormen skal strammes inn enda et hakk fra høsten 2019. Da skjerpes kravene til maksimalt 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Relevante lenker:
SL: Enige om ny lærernorm på skolenivå
SL: Ap må sikre økt lærertetthet på skolenivå!
SL: Uklarheter rundt ny kompetansereform
SL: Krever minstenorm for antall lærere på skolenivå
SL: – SL sier JA til økt lærertetthet
SL: Skal forske på lærertetthet
SL: Lærertetthet og læretretthet
SL: SL støtter kampanjen for høyere lærertetthet

 

Print Friendly, PDF & Email