Ap må sikre økt lærertetthet på skolenivå!

Redegjørelse signert forbundsleder Anne Finborud og forbundssekretær Geir Allan Stava

Ap-nestleder Trond Giske skapte stort engasjement med sitt innlegg om framtidens skole da han gjestet landsmøtet til Skolenes landsforbund før påske. SL er skuffet over at Ap vil innføre en norm på kommunenivå for lærertetthet for de yngste elevene. Det bør være mulig å få politisk flertall for en statlig norm for antall elever per lærer på skolenivå.

Skolenes landsforbund takker KrF og SV som har levert et forslag til Stortinget om å innføre en maksimalgrense på en gjennomsnittlig gruppestørrelse per lærer i grunnskolen, og at dette skal gjelde på skolenivå. De to partiene foreslår henholdsvis 16 og 15 elever i småskolen, og 24 og 20 elever på 5.- 10. trinn. Dessverre er forslagene avgrenset til å gjelde grunnskolen.

Både Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet argumenterer for at det innføres en gjennomsnittlig maksimalgrense for antall elever per lærer på skolenivå.

Slik vi forstår det, er det politisk flertall for å øke lærertettheten i norsk skole. Men hvordan og for hvilke elevgrupper, er det ganske stor uenighet om. Den største politiske motsetningen er likevel hvorvidt ressursen skal beregnes ut ifra kommunenivå eller skolenivå.

Arbeiderpartiet har presentert sitt forslag til partiprogram (2017-2021) som skal vedtas på partiets landsmøte 20.- 23. april. I et program som ellers inneholder mye bra for opplæringssektoren, finner vi likevel et forslag som vi mener er beklagelig; Ap vil «Ansette flere lærere i skolen, blant annet ved å innføre en norm på kommunenivå for lærertetthet for de yngste elevene.»

Skolenes landsforbund er skuffet over at Arbeiderpartiet vil avgrense forslaget til bare å gjelde 1.- 4. trinn og at partiet vil beregne på kommunenivå. Vi ber Ap-landsmøtet kaste partiledelsens forslag.

Konsekvenser av å begrense lærertetthetsnorm til 1. til 4. trinn

Å innføre en norm som bare skal gjelde fra 1.- 4. trinn kan bli en ren katastrofe for 5.- 7. trinn. Ingenting vil da hindre kommuner fra å flytte ressurser fra 5.- 7. trinn til 1.- 4. trinn for å oppfylle normen. Forslaget vil dermed stort sett ikke koste noe, men heller ikke hjelpe noe særlig. Vi velger å tro at dette er lite gjennomtenkt.

Kommune- eller skolenivå?

Hovedargumentene for en maksimalgrense på kommunenivå synes å være at en maksimalgrense på skolenivå blir for rigid. Det blir sagt at kommunene må kunne flytte ressurser til de skolene som trenger det mest.

I Skolenes landsforbund er vi enige i at en bør finne en mekanisme som gjør det mulig å flytte ressurser i særskilte tilfeller, men det er helt avgjørende for lærertettheten at beregningen av ressursen blir gjort på skolenivå. En maksimalgrense på kommunenivå vil faktisk gjøre de totale ressursene mindre, og følgelig blir det også mindre å eventuelt flytte mellom skoler.

La oss si at vi legger oss på forslaget fra KrF om 16 elever fra 1.- 4. klasse og 24 elever fra 5.- 10. klasse. I mange kommuner – som har både store og små skoler – vil denne normen lett være oppfylt på kommunenivå. De små skolene gjør at gjennomsnittet dras ned, men det hjelper ikke den store skolen i kommunen som har store klasser på opp mot 30 elever. Med en maksimalgrense på kommunalt nivå vil den store skolen med de tettpakkede klassene ikke få inn noen flere lærere. For veldig mange elever som bor i kommuner med både små og store skoler vil en kommunal innrettet maksimalgrense være uten betydning, og uten hjelp.

Hvis kravet om maksimalgrense blir på skolenivå, vil store skoler i kommuner med blandet skolestruktur også nyte godt av det. Hvis denne reformen faktisk skal komme alle elevene i store klasser til gode, er man nødt til å stille krav om en maksimalgrense på skolenivå.

Hvorfor skolenivå?

garanterer at ressursene kommer fram dit de skal
uavhengig av skolestruktur i kommunen
skaper forutsigbarhet for både lærere og skoleledelse
motvirker sentralisering
gir lærere og elever en bedre arbeidssituasjon
vil føre til flere lærere i de aller fleste kommuner
vil bidra til økt rekruttering til læreryrket

Hvorfor lærertetthetsnorm?

bedre mulighet til å gjøre en god jobb
mer tid til hver elev
reell mulighet til tilpasset undervisning
færre elever vil trenge spesialundervisning
flere elever vil føle de lykkes
lettere å oppdage mobbing
færre utslitte lærere med dårlig samvittighet
vil bidra til økt rekruttering til læreryrket

Oppfordring

Skolenes landsforbund ber alle sine medlemmer om å påvirke lokale folk som skal være delegat på et partilandsmøte for å få gjennomslag for en maksimalgrense på skolenivå på alle klassetrinn. Den viktigste målgruppen nå er de som skal på Arbeiderpartiets landsmøte, fordi programforslaget deres bygger på kommunenivå og kun småskoletrinnet.

Våre medlemmer, som også er medlemmer i Arbeiderpartiet, oppfordres særskilt til å ta denne saken opp. Vi er overbevist om at også Arbeiderpartiet er tjent med bedre formuleringer på dette punktet.

Relevante lenker:
SL: Krever minstenorm for antall lærere på skolenivå
SL: – SL sier JA til økt lærertetthet
SL: Skal forske på lærertetthet
SL: Lærertetthet og læretretthet
SL: SL støtter kampanjen for høyere lærertetthet