– Må heve statusen til spesialundervisningen

– Spesialundervisning er et av de viktigste områdene i norsk skole, men som opp gjennom historien har vært stemoderlig behandlet. Undervisningsformen fortjener et løft, men da må det følge med tid og ressurser, sa forbundssekretær Bodil Gullseth under et seminar i Stortinget fredag.

Til sammen 50.000 norske skolebarn er avhengige av spesialundervisning i dag, men den retten foreslår professor Thomas Nordahl, som har ledet en regjeringsoppnevnt gruppe, at skal fjernes.

I en rapport kommer Nordahl med knusende kritikk mot spesialundervisningen.

Ifølge rapporten foregår to tredeler av spesialundervisningen med ufaglærte assistenter, mens spesialpedagoger bruker 80 prosent av arbeidstiden til å gjøre sakkyndige vurderinger på kontorer, med lite nær kontakt med elever. I tillegg er det kun 40 prosent av elever med spesielle behov for en særskilt tilrettelegging, som får spesialundervisning i dag. Spesialundervisningen er et mislykket system, og den lovfestede retten til den type undervisning må vekk, lyder konklusjonen.

• Les også: SLs høringssvar om spesialundervisning

Stortingsmelding

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier regjeringen ikke har tatt stilling til forslaget fra Nordahl-utvalget, men sier seg enig i at systemet ikke fungerer godt nok. Høsten 2019 vil Sanner komme med en stortingsmelding om blant annet det nevnte forslaget.

For å være best mulig forberedt på stortingsmeldingen, inviterte Torstein Tvedt Solberg (Ap) og Roy Steffensen (Frp) aktuelle forbund og organisasjoner til et seminar på Stortinget om spesialundervisning fredag. Alle partiene i Stortingets utdannings- og forskningskomité var til stede, bortsett fra KrF. Forbundssekretær Bodil Gullseth representerte Skolenes landsforbund.

– Spesialundervisning er et område som opp gjennom historien har vært veldig stemoderlig behandlet. Statusen til spesialundervisningen har stor påvirkning i forhold til det som faktisk skjer i skolen, og den må styrkes, sa Gullseth.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Må lovfestes

– Pedagoger er ikke nødvendigvis så glad i det å gjennomføre spesialundervisning. Du skal være litt dedikert til jobben for å føle at dette er noe som ligger i hjerterota. Spesialpedagogikk er et kjempestort og vanskelig arbeidsfelt. Om du mangler kompetanse kvier du deg ofte for denne jobben, siden du føler at du ikke vil gjøre en god nok jobb. Spesialundervisning er et mangfold nesten uten grenser, og mange av utfordringene som lærerne kommer borti i sine møter med elever, har de knapt hørt om i sin utdanning, fortsatte hun.

I stedet for at spesialundervisning blir lagt først på timeplanene, blir disse timene ofte fordelt til slutt for å fylle opp læreres timeplaner, undertsreket forbundssekretæren. 

Bodil Gullseth brukte mye av taletiden på å etterlyse ressurser til spesialundervisning.

– Det er svært beklagelig at store deler av spesialundervisningen i norsk skole foretas av assistenter og fagarbeidere. Våre medlemmer nevner som en utfordring at spesialundervisning blir brukt som sparetiltak når kommunene vedtar budsjettene sine.

– Fra PP-T har levert sine sakkyndige vurderinger til det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, kan det være store nedskjæringer i forhold til timetall. Kuttene kan mange ganger føre til at det ikke er sammenheng mellom elevenes individuelle mål og det som står i den sakkyndige vurderingen og deretter i elevenes individuelle opplæringsplaner. Kanskje kan det rettes opp ved å gi PP-T et regelverk som gjør at de kan etterprøve enkeltvedtakene som fattes, fortsatte hun.

Skolenes landsforbund krever at retten til spesialundervisning må lovfestes, et krav som ble fremmet av mange organisasjoner i Stortinget fredag.

Relevante lenker
SL: Høringssvar om spesialundervisning
SL: SL er bekymret for spesialundervisningen
SL: – Tidlig innsats krever tid og ressurser
SL: – Tilfreds med lærernorm fra skolestart