– Karakterer kan gi følelse av nederlag

– Karakterer på enkeltoppgaver hemmer læringseffekten av tilbakemeldingene, og bidrar i flere tilfeller til å gi ungdommer en følelse av nederlag, sier lærer Mathias Nordlid ved Storetveit skole i Bergen.

 

Ungdomsskolelæreren er glad for at flere og flere skoler i Bergen skroter karakterene, inkludert hans egen skole.

– Hvordan kan vi forvente at elever som jobber hardt, men likevel ikke viser nok til å få gode karakterer, holder motivasjonen oppe? Når vi stempler dem med dårlige karakterer, er det tryggere for dem å feile – i visshet om at de ikke har forsøkt godt nok. Det er en uheldig utvikling i skolen, sier Mathias Nordlid, adjunkt og tillitsvalgt i Skolenes landsforbund (SL).

Svært mange skoler i Bergen er i ferd med tone ned bruken av karakterer. 11 av 26 ungdomsskoler dropper slik tradisjonell evaluering på ett eller flere trinn. Dette skjer på initiativ fra den enkelte rektor, ifølge Bergens Tidende (bak betalingsmur).

 

– Elevene senker skuldrene

– Det er befriende å kunne vurdere på en læringsfremmende og utviklingsorientert måte. Med kvalitative tilbakemeldinger får vi muligheten til å gi den enkelte elev presise og gode tilbakemeldinger på en effektiv måte, sier Mathias Nordlid.

– Lærerne ved Storetveit skole forsøker å bygge opp elevens indre motivasjon, og samtidig tone ned den ytre motivasjonen. Så langt ser det ut til å ha hatt en positiv effekt. Elevene har mer senkede skuldre, uten at det ser ut til å ha gått ut over innsatsen. Snarere tvert imot, fortsetter han.

Terminkarakterene rundt jul og sommerferie, samt standpunktkarakterene, er de eneste restene av tradisjonell evaluering.

 

Overskygger læringen

Åstveit skole i Bergen har vært karakterfri de to siste årene. Så langt er rektor Eli Fjeldstad svært fornøyd.

– Tidligere så vi at mange elever hadde høye skuldre og var veldig opptatt av karakterene. Dette overskygget læringen. Fokuset på selve tallet var så stort at de kanskje ikke leste resten av tilbakemeldingen, sier Fjeldstad til Bergens Tidende.

Hun mener at karakterfokuset gjør at elevene «safer» og velger oppgaver de er sikre på å klare fordi dette gir størst uttelling. Men i fremtiden vil tenåringene ha bruk for helt andre kvalifikasjoner.

– Vi ønsker å gjøre elevene robuste og i stand til å tåle motstand og utfordringer. Samtidig er det viktig at de lærer å være nyskapende og villige til å endre seg. Jeg mener at det er lettere å skape et miljø for slik læring uten karakterpress, sier hun.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

I tråd med SLs skolepolitikk

Skolenes landsforbund har et landsmøtevedtak fra Hell i april 2017, der forbundet de neste fire årene skal arbeidet for å framskynde en undervisning med alternative vurderingsformer.

– Vi ønsker at flere ungdomsskoler skal prøve denne praksisen. Ordningen er innenfor gjeldende forskrifter og legger ingen føringer på at karakterer skal gis underveis i vurderingen av eleven, sier Anne Finborud og viser til paragraf 3-13 i forskrift til Opplæringsloven:

«Halvårsvurderingen med karakter skal gis midt i opplæringsperioden på hvert årstrinn, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet. Dette gjelder både for 8. til 10. årstrinn og i videregående opplæring.»

Anne Finborud tror at flere kommer til å fullføre videregående opplæring, dersom de slipper maset om karakterer på ungdomsskolen.

 

Relevante lenker
SL: Gode erfaringer med en karakterfri skolehverdag
SL: Full støtte til karakterfri ungdomsskole
SL: Full oppslutning om alternativ vurdering i skolen