– Dristig å innføre masterutdanning

Stortingspolitiker Marianne Aasen stiller spørsmål ved om Utdannings-Norge er klar for å innføre lærermastere nå. SL-leder Anne Finborud forstår at Aasen er usikker.  

 

Høsten 2017 innfører regjeringen en helt ny obligatorisk femårig masterutdanning for alle grunnskolelærerne i Norge. Men noen, blant annet Universitetet i Tromsø, NTNU og Universitetet i Agder, har tyvstartet.

Studentene som har tyvstartet på lærerutdanning på masternivå, er de minst fornøyde i Norge, skriver Forskerforum som refererer til Studiebarometeret fra Nokut, hvor nesten 29.000 studenter har sagt sin mening om studiene sine.

Undersøkelsen skiller mellom 40 ulike utdanningstyper. De som er minst fornøyde med studieprogrammet sitt, er de som tar den nye grunnskolemasteren.

• Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge (forskerforum.no)

 

– Tåler ikke eksperimentering

Stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) synes dette er «trist» og «skuffende». Hun stiller spørsmål ved om Utdannings-Norge er klar for å innføre obligatorisk lærermaster nå.

– Målingene er nok et varsko om at vi muligens ikke er klare for å rulle det ut. Vi tåler ikke eksperimentering med lærerutdanningen. Den har såpass mange utfordringer fra før av. Det gjør meg litt urolig. Disse masterprogrammene skulle være flaggskip, sier hun til Forskerforum.

– Lærerutdanningene har både kvalitetsutfordringer, det er opptakskrav som utfordrer, det er veldig detaljstyrt, det er høyt frafall, vi sliter med praksisformer som fungerer og med mentorordninger. Da er det veldig dristig å kjøre så hardt på denne masterreformen, sier Marianne Aasen som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

 

– Allmennlærerens svanesang

I det nye obligatoriske, femårige masterstudiet for grunnskolelærerne dyrkes faglæreren, mener Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund.

– Jeg er glad for at Marianne Aasen setter søkelys på masterutdanningen, sier hun.

Finborud understreker at Skolenes landsforbund ikke er mot kunnskap eller masterlærere, men har protestert på at den nye masterutdanningen skal være obligatorisk.

– Allmennlæreren blir borte – uten at vi har sett noe sykdomstegn, og uten at det har vært tema i den offentlige debatten.

– Norsk lærerutdanning skal være for folk flest. Skolenes landsforbund har heller ønsket å holde fokus på kvaliteten og praksisnærheten i den fireårige utdanningen vi har i dag. Dette for å motvirke frafallet, fortsetter forbundslederen.

Skolenes landsforbund har også fryktet at en obligatorisk lærerutdanning og nye kompetansekrav vil ramme rekrutteringen til læreryrket.

– I sum vil dette tappe norsk skole for kvalifiserte lærere. Bare i Finnmark har antall ufaglærte økt med 20 prosent det siste året. Tiltakene rammer elever i dagens skole, sier Anne Finborud.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

 

– Innkjøringsproblemer

Lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø var de første i Norge som tilbød grunnskolemastere. På sin egen nettside skryter de av å tilby «landets ledende lærerutdanning». Men på en skala fra én til fem ga studentene programmene karakterene 3,3, 3,4 og 2,8. Snittet i Nokut-undersøkelsen for alle utdanningene er 4,1.

Kunnskapsministerens statssekretær Bjørn Haugstad (H) tror studentenes misnøye skyldes innkjøringsproblemer.

– Det er ikke overraskende at en ny utdanning har visse innkjøringsproblemer. Samtidig mener jeg det er langt viktigere at arbeidsgiverne er svært fornøyd med de uteksaminerte. Det har vært rift om å få tak i dem, sier han til Forskerforum.

• Les også: Slik blir den nye lærerutdanningen (regjeringen.no)
• Les også: SL sitt høringssvar til Kunnskapsdepartementet

 

Relevante lenker:
SL: – Allmennlæreren begraves
SL: – Akademisk jåleri

[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]