En ramme på 5,2 % – hva betyr det?

(nederst i saken kan du lese «10 ofte stilte spørsmål om tariffoppgjør og streik»)

Inkludert i de 5,2 %, er et overheng* fra fjoråret på 1,3 %. Det betyr at det gjennomsnittlige tillegget de får i privat sektor fra 1. april er på 3,9 %.

LO og Skolenes landsforbund har sagt at kommunesektoren skal ha mer enn frontfaget i år. Dette betyr at ramma i KS-oppgjøret må være over 5,2 %.

I KS-området utgjør overheng*, glidning**, og diverse andre tillegg fra 01.01.23, til sammen 1,97 %. Dette betyr at arbeidsgivers lønnsutgifter vil bli 1,97 % høyere i år enn i fjor selv før vi setter oss til forhandlingsbordet.

For å oppnå samme ramme som i frontfaget, vil vi måtte ha 5,2 % – 1,97 % = 3,23% i tillegg fra 1. mai. Men som tidligere nevnt, skal vi ha mer enn dette.

*Årslønn på for eksempel 500.000 kroner. Lønnstillegg 1. mai på 12.000 kroner, da vil årslønnen det året bli 508.000 kroner.

Neste år blir lønnen 512.000 kroner selv uten lønnstillegg. Neste år må dermed arbeidsgiver ut med mer enn de må i år. Det er dette vi kaller overheng.

**Glidning er i hovedsak ansiennitetsopprykk og kompetanseopprykk. Det treffer ikke hver enkelt, men det øker altså lønnsutgiftene til arbeidsgiver, og er derfor også en del av rammen.

Slik beregnes «anslag årslønnsvekst»:

 
*RLM = Rikslønnsnemnda

10 ofte stilte spørsmål om tariffoppgjør og streik

1. Hvorfor må lønnsoppgjøret til undervisningsansatte vente til oppgjøret i privat sektor er ferdig?

Et av kravene fra LO til KS-oppgjøret (oppgjøret i kommunal sektor) er at i år må kommunalt ansatte få et høyere tillegg enn rammen fra frontfagsoppgjøret. Da må vi først vite hva den endelige rammen blir før forhandlingene i KS-oppgjøret starter.

2. Hva er egentlig frontfagsmodellen?

Frontfagsmodellen er et system for gjennomføring av tariffoppgjøret. Frontfagsmodellen legger til grunn at lønnsveksten for industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse ikke må være større enn at den beholder sin konkurransekraft. Tanken bak modellen er følgende: Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere industridød.

Les også: Dette er frontfagsmodellen – og derfor er den viktig for offentlig sektor

3. Hvorfor krever ikke Skolenes landsforbund at undervisningsansatte prioriteres i år?

Lønnssystemet i KS er ikke slik at man kan blinke ut undervisningsansatte. Systemet er basert på lengde og grad av utdanning. Hvis man for eksempel vil stille krav på adjunkt, vil også alle andre som har fire års utdanning være omfattet av kravet.

4. Hva er kravene til SL?

Økt kjøpekraft: Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår.

KS-sektoren over rammen: Kommunal sektor har blitt hengende etter i lønnsutviklingen i tre år på rad. Til tross for at det har vært tre spesielle år, er det en utvikling som ikke kan fortsette. I år må de ansatte i kommunene sikres bedre. Det kan ikke være sånn at grupper av ansatte i privat sektor drar ifra år etter år. Det øker ulikheten i samfunnet, får konsekvenser for lønnsforskjellen mellom kvinner og menn og undergraver frontfagsmodellen. Det er handlingsrom i frontfagsmodellen, og LO-fellesskapet ønsker å prioritere KS-området i år.

Hele laget skal ha: Ansatte i undervisnings- og opplæringssektoren må få sin del i årets mellomoppgjør. KS må vise at de ikke kan bortprioritere en stor andel av sine ansatte. Skolenes landsforbund ønsker kun sentrale tillegg, ikke avsetning til lokal pott. Lokale forhandlinger i offentlig sektor gjør at forskjellene mellom kollegaer øker.

De som har stått lengst i jobb prioriteres: De aller fleste vil i mesteparten av sin yrkeskarriere være på topp i ansiennitet. Dermed er det topplønna som er viktigst for den enkelte.

5. Kan det bli streik i kommunesektoren i år?

Ja, det kan bli streik i hele eller deler av sektoren. Det er over 40 arbeidstakerorganisasjoner som deltar i KS-forhandlingene. Vi håper selvsagt at det blir en løsning uten konflikt, men i alle tarifforhandlinger er det en reell mulighet for at partene ikke blir enige gjennom forhandlinger eller mekling, og da er streik uunngåelig.

6. Hva må til for at det blir tvungen lønnsnemnd?

Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser. Ved forslag om tvungen lønnsnemnd er det vanlig å avslutte streiken umiddelbart. Lønnen vil da bli fastsatt av Rikslønnsnemnda.

7. Må jeg streike dersom jeg blir tatt ut i streik?

Ja, alle organiserte som er tatt ut i streik må legge ned arbeidet og delta i streiken.

8. Må vi i Skolenes landsforbund streike dersom Utdanningsforbundet velger å streike?

Nei, det er det ingen automatikk i. Medlemmer i Skolenes landsforbund må først streike dersom SL velger å ta ut sine medlemmer i streik. Hvorvidt det skjer er en vurdering forhandlingsledelsen i SL tar basert på hva som er best for medlemmene.

9. Kan vi forvente at LO står samlet i KS-oppgjøret?

Ja, LO sitt representantskap vedtok i februar en enstemmig uttalelse knyttet til LOs krav til oppgjøret. Forbundene som utgjør LO Kommune samarbeider tett med planleggingen opp mot oppgjøret i KS og har som ambisjon om å stå samlet gjennom hele oppgjøret.

10. Hva er reallønnsvekst?

Lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra, kalles reallønnsvekst.

Relaterte saker
SL: Har vi riktige opplysninger om deg?
SL: – Naturlig at KS-oppgjøret utsettes
SL: Hva som skjer før, under og etter et tariffoppgjør?
SL: Kravene: Må få et løft over frontfagsrammen
SL: Slik gjennomføres årets lønnsoppgjør
SL: Dette er frontfagsmodellen – og derfor er den viktig for offentlig sektor