– Lønnsnemnd må gi økt satsing på psykisk helse

Tirsdag 22. november kom innstillingen til Stortinget fra Arbeids- og sosialkomiteen. Flertallet går inn for å støtte regjeringens inngripen for å stanse lærerstreiken, med to unntak – SV og Rødt. Da Stortinget denne uken behandlet regjeringens inngripen, stemte også Venstre og MDG imot forslaget.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) mente streiken hadde negative konsekvenser for barn og unges psykiske helse og alvorlige konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud. Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte. Uro for vektnedgang, selvskading, ensomhet og selvmord bidro altså til å stanse lærerstreiken.

– Å bruke psykisk helse som argument for å stanse en lovlig konflikt, utfordrer den reelle streikeretten, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker som er skuffet over at Stortinget har vedtatt lovforslaget om tvungen lønnsnemnd, som betyr at Rikslønnsnemnda skal avgjøre tvistene på nyåret.

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

– Vi forstår foreldre og andre som var bekymret for at ungene ikke fikk gå på skolen, men mener det blir feil å bruke denne bekymringen som et ledd i å innskrenke streikeretten. Ansvaret for elevenes psykiske helse hviler ikke på læreren, men er ene og alene kommunenes ansvar. Dersom streiken har medført tapt læring eller at elever dropper ut, slik flere hevder, er dette et ansvar KS må ta på sin kappe, understreker Mette Johnsen Walker.

– Regjeringen har avslørt at det psykiske helsetilbudet i store deler av landet ikke er godt nok, fortsetter Johnsen Walker og minner om at psykisk helse aldri før har blitt brukt som et argument for tvungen lønnsnemnd, fortsetter hun.

Skolenes landsforbund mener det nå haster mer enn noen gang å styrke laget rundt eleven, og at det følger med midler til dette arbeidet.

– Nå har det vært fokusert så mye på elevene psykiske helse, både i pandemien og i streiken, at vi tar for gitt at nødvendige tiltak iverksettes. Regjeringen må derfor bevilge mer penger i framtidige budsjett, eller i form av ekstrabevilgninger, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Når lovforslaget har gått gjennom i Stortinget, er det opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre det endelige utfallet av lønnsoppgjøret. Nemnda møtes etter planen 13, februar. 

Relaterte saker
SL: – Tynt grunnlag for tvungen lønnsnemnd 
SL: – Tvungen lønnsnemnd utfordrer streikeretten
SL: Status i lønnsoppgjøret i KS
SL: – Eksperimentet med KS har vart lenge nok!