– Tvungen lønnsnemnd utfordrer streikeretten

Skolenes landsforbund er skuffet over at arbeidsministeren innfører tvungen lønnsnemnd. – Å bruke psykisk helse som argument for å stanse en lovlig konflikt, utfordrer den reelle streikeretten i Norge, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

27. september 2022

Runar Nørstad

Forbundsleder Mette Johnsen Walker sammen med representanter for partene i lærerstreiken, etter at regjeringen valgte å stoppe streiken med tvungen lønnsnemnd. (Foto: Skolenes landsforbund) 

Videre oppgis store samfunnsmessige konsekvenser som et annet argument for å innføre tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken.

– Det beviser til fulle at lærerne er en så viktig gruppe for samfunnet at lønnskravene våre var helt på sin plass. Tvungen lønnsnemnd aktualiserer forbundets krav om å flytte forhandlingsansvaret for lærerne tilbake til staten, sier mener Mette Johnsen Walker.

Hun er stolt av forbundets medlemmer som har stått i en rekordlang streik.

– Jeg har stor forståelse for at mange av våre medlemmer er skuffet over at streiken ikke har ført fram, men jeg er sikker på at medlemmene er så profesjonelle at de går tilbake til sine elever og gjenopptar sine oppgaver, sier forbundslederen.

Skolenes landsforbund forstår foreldre og andre som er bekymret for at ungene ikke får gå på skolen, men mener det blir feil å bruke denne bekymringen som et ledd i å innskrenke streikeretten.

– Ansvaret for elevenes psykiske helse hviler ikke på læreren, men er ene og alene kommunenes ansvar. Dersom streiken medfører tapt læring eller at elever dropper ut, slik flere hevder, er dette et ansvar KS må ta på sin kappe, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

– Regjeringen avslører nå at det psykiske helsetilbudet i store deler av landet ikke er godt nok, fortsetter Johnsen Walker og minner om at psykisk helse aldri før har blitt brukt som et argument for tvungen lønnsnemnd.

Skolenes landsforbund mener det nå haster mer enn noen gang å styrke laget rundt eleven, og at det følger med midler til dette arbeidet.

– Nå har det vært fokusert så mye på elevene psykiske helse, både i pandemien og nå i streiken, at vi tar for gitt at nødvendige tiltak iverksettes. Det vi trenger er flere yrkesgrupper inn i skolen som gjennom sin ekspertkompetanse kan jobbe i et ressursteam rundt elevene. Miljøterapeuter, barne- og ungdomsarbeidere, helsesykepleiere og andre voksenpersoner kan bidra med viktig og nødvendig erfaring og kompetanse, som ikke nødvendigvis lærerne sitter på, sier Johnsen Walker.

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sammen med representanter for partene i lærerstreiken, etter at regjeringen valgte å stoppe streiken med tvungen lønnsnemnd. (Foto: Skolenes landsforbund) 

Tvungen lønnsnemnd aktualiserer forbundets krav om å flytte forhandlingsansvaret for lærerne tilbake til staten, mener forbundsleder Mette Johnsen Walker.

– KS har i stor grad styrt denne konflikten mot tvunget lønnsnemnd, ved ikke å legge et bedre tilbud på bordet. Det er ingen tvil om at store medlemsgrupper har sakket akterut lønnsmessig de siste årene. KS må bære ansvaret for den uroen og misnøyen som vil fortsette å spre seg blant ansatte i skolen.

Skolenes landsforbund mener eksperimentet med KS har nå vart lenge nok.

– Skolenes landsforbund ønsker at forhandlingsansvaret for skoleverket blir tilbakeført til staten, for å sikre en nasjonal styring av fellesskolen. Det vil være en stor fordel for lærere ved norske skoler å forhandle direkte med dem som bestemmer lover, forskrifter og det meste av rammeverket rundt hvordan skolen skal være og utvikles. KS blir her bare et unødvendig mellomledd. Et mellomledd hvis fokus er først og fremst å begrense kommunenes utgifter. Dette er en prinsipiell sak for oss, men det er blitt aktualisert med streiken, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

At det nå blir tvungen lønnsnemnd betyr at streiken er avsluttet og at konflikten har gått videre til Rikslønnsnemnden.

– Avhengig av resultatet fra Rikslønnsnemnden, er det stor fare for at konflikten gjenoppstår ved vårens mellomoppgjør. Her påhviler det nemnden et stort ansvar for at det ikke skal ende slik, avslutter forbundslederen.

FAKTA: Tvungen lønnsnemnd

  • Betyr at myndighetene bestemmer at konflikten mellom partene skal avgjøres av en lønnsnemnd, som oftest Rikslønnsnemnden.
  • Det er bestemt av norsk lov at når partene ikke er blitt enige med hverandre, og heller ikke gjennom mekling hos Riksmekleren, kan Rikslønnsnemnden behandle saken.
  • Rikslønnsnemnden er en komite med medlemmer oppnevnt av Kongen for tre år av gangen. De behandler konflikter som ikke er løst ved mekling, og stemmer til slutt over dem.
  • Hva rikslønnsnemnden bestemmer, avgjøres av flertallet når de stemmer.
  • I tillegg til de faste medlemmene i nemnden, kan partene i konflikten utpeke to medlemmer hver.

Kilde: Lov om lønnsnemnd 

Relevante lenker
SL-podden: Hvorfor er Skolenes landsforbund i streik?
SL: Samleside om streiken

STREIK AVSLUTTET: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sammen med representanter for partene i lærerstreiken, etter at regjeringen valgte å stoppe streiken med tvungen lønnsnemnd. (Foto: Skolenes landsforbund)