Forventer en dreining i skolepolitikken

Forbundsleder Anne Finborud er glad for at Ludvigsen-utvalget får en sentral plass i utformingen av det nye Kunnskapsløftet. – Jeg øyner håp om en ny skolepolitikk som er mer i tråd med det SL og LO ønsker, sier hun.

Stortinget behandlet tirsdag stortingsmelding 28, «Fag – fordypning – forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet».

Forbundsleder Anne Finborud har satt seg godt inn i meldingen:

– Som tittelen viser var ønsket med meldingen å fornye Kunnskapsløftet, men den skulle også bygge på Ludvigsen-utvalgets rapporter. Utvalgets mandat var å peke på hva elevene har behov for å lære i framtidens skole. Utvalget fokuserte på et bredt kompetansesyn og ble svært godt mottatt i hele sektoren. De argumenterte også for å gi praktiske og estetiske fag en sterkere status i opplæringen. Jeg er veldig glad for mottagelsen Ludvigsen-utvalget fikk i sektoren.

Det betyr at Stortinget ikke kunne velge å se bort ifra viktige argumenter fra utvalget, mener Anne Finborud.

– Statsråden ville i vår presse gjennom en uforsvarlig hastig behandling av denne viktige stortingsmeldingen om skolens framtid. Vi er svært glad for at opposisjonen krevde at saken ble utsatt til høstsesjonen. Og de har brukt tiden godt til politisk dialog, smiler forbundslederen.

 

Øyner håp om ny skolepolitikk

Anne Finborud sier rett ut at Skolenes landsforbund er begeistret for en ny allianse på Stortinget som fant hverandre og utgjør et flertall i sentrale forslag som i sum er et oppgjør til regjeringens uavlatelige innsnevring av kunnskapssynet. Det nye flertallet har gitt vedtak som gir fokus på andre områder enn basisfag og testing, mener forbundslederen.

– Flere av vedtakene gir oss en forventning til at det faktisk skal skje en dreining i skolepolitikken.

– Jeg skimter håp om en skolepolitikk som kan gå mer bort fra testregime og overdrevne krav til lærerne om dokumentasjon, og som åpner opp for et bredere kunnskapssyn og med mer tillit til lærernes arbeid, fortsetter Finborud.

 

– Korreks til statsrådens skolepolitikk

Anne Finborud ser altså sporer til et nytt politisk flertall på Stortinget som ønsker å dreie skolepolitikken mer mot det SL og LO ønsker.

– Det er et nytt flertall innen skolepolitikken som består av de rødgrønne pluss Venstre og KrF. På flere vitale områder i behandling av denne meldingen framtrer dette nye flertallet. De etterlyser en skole tuftet på et bredere kunnskapssyn. De sier at motivasjon og lærelyst er viktig for å øke lærelyst hos alle og de ønsker mer praktisk opplæring i skolen, sier Finborud til frifagbevegelse.no.

Hun er glad for at Stortinget ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen komme tilbake med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene kan styrkes på kort og lang sikt. Og at planen må omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene.

– Det samme flertallet ber om at det utarbeides en tillitsreform. Dette er en korreks til statsrådens skolepolitikk, sier Anne Finborud og fortsetter:

 

– Godt verktøy

– Skolenes landsforbund vil i tiden framover være pådrivere for at vedtakene i Stortinget faktisk fører til en dreining i skolepolitikken, som gjør at både elever og lærere vil oppfatte det i klasserommet. Men vi beklager at Ap ble stående alene med sitt forslag om å innføre en ny 6. grunnleggende ferdighet, sier forbundslederen.

Hun viser til forslaget fra Ap:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag om å innføre en 6. grunnleggende ferdighet som skal styrke elevenes kompetanse i å utforske og skape. Kreativitet, innovasjon, problemløsning og kritisk tenkning må være hovedkomponentene i den nye grunnleggende ferdigheten.»

– Denne 6. ferdigheten ville være et godt verktøy til å få fart på varierte undervisningsmetoder i alle fag, slik at eleven virkelig fikk anledning til å utforske og skape, sier Anne Finborud.

• Les også: Stortinget behandlet tirsdag stortingsmeldingen om fornying av Kunnskapsløftet (frifagbevegelse.no)

 

Relevante lenker:
SL: – Glimrende om fremtidens skole
SL: Staker ut kursen for fremtidens skole
SL: Gode og omforente mål for skolesektoren?