Forbundsleder Anne Finborud på talerstolen under sin fagligpolitiske appell til landsmøtet på Hell. (Foto: SL)

Vi er stolte SL-ere som har en visjon for skolen og for samfunnet og vi må vise at skolefolk hører hjemme i LO, sa forbundsleder Anne Finborud i sin fagligpolitiske appell til landsmøtet.

 

Skolenes landsforbund er samlet til landsmøte på Scandic Hell i Nord-Trøndelag, fra mandag til torsdag. Leder av landsmøtekomiteen, Bodil Gullseth, ønsket velkommen klokken 12 mandag, for så å gi stafettpinnen videre til Hommelvik framlag som sto for det kunstneriske åpningsinnslaget.

Fylkesråd i Nord-Trøndelag, Anne Marit Mevassvik (Ap), holdt en gnistrende hilsningstale, før forbundsleder Anne Finborud holdt den fagligpolitiske appellen.

Nedenfor kan du lese Finboruds appell i sin helhet:

 

Dirigenter, kamerater. Kjære gode venner!

«Velkommen til det viktigste politiske verkstedet i Skolenes landsforbund – vårt landsmøte.

Her skal vi i fellesskap vedta veien videre for SL.

Så det å ha stemmerett i denne sal er et stort ansvar.

Når landsmøtet er gjennomført, har vi marsjordren for hva forbundet vårt skal preges av de neste fire årene, og ikke minst hvordan Skolenes landsforbund skal prege den offentlige debatten om utdanningspolitikk.

Kjære tillitsvalgte, takk for at dere tar det ansvaret!

Velkommen til opptur på Hell!

 

Denne landsmøteperioden har utad vært preget av ett ord:

NEI!

Det er jeg stolt av, fordi det har vært helt nødvendig. Vi har måttet sette ned foten for å stoppe en utvikling vi ikke ønsker i norsk skole (en utvikling vi ikke ønsker, hverken for elevene, for de ansatte eller for samfunnet).

Vi har sagt NEI til KS!

Vi har sagt NEI til kunnskapsministeren!

Men når vi har sagt NEI til KS og NEI til kunnskapsministeren – så betyr det at vi har sagt JA til den skolen vi vil ha.

NEI-svaret har gitt Skolenes landsforbund en posisjon i norsk skole som vi aldri har hatt før. Det var et årvåkent forbundsstyret som klokka fem om natta 26. mai 2014 var samla i Folkets hus og engasjert vurderte meklerens skisse i tariffoppgjøret.

Med et enstemmig vedtak i lomma ble Terje og jeg sendt tilbake til forhandlingsutvalget i LO Kommune for å si NEI til meklerens skisse.

Ledelsen i Utdanningsforbundet sa som kjent ja takk.

To timer senere ringte nestlederen i LO, Tor Arne Solbakken, litt morsk; «Åssen i helvete har dere tenkt å komme dere ut av denne situasjonen a`?»

Dette var et betimelig spørsmål. Bevares. I LO-systemet er det en selvfølge at en har lagt planer for hvordan en skal komme seg ut av en streik i andre enden, når en sender medlemmene inn i en streik.

Jeg kan ikke få fullrost forbundsstyret som hadde tatt seg tid til å legge en konkret plan også for det tilfellet at SL og MFO ble stående aleine i streiken.

Så jeg hadde svaret parat på vegne av SL, og da parerte Solbakken langt lysere i stemmen; «Okei, okei, og LO er på plass! Good luck!»

Jeg oppfatta formen som en litt røff lakmustest på nivået på den nye ledelsen i SL. Vårt første tariffoppgjør. Hallo.

Du må`kke komme her og komme her i LO!

(appellen fortsetter under bildet)

Forbundsleder Anne Finborud på talerstolen under sin fagligpolitiske appell til landsmøtet på Hell. (Foto: SL)

Forbundsleder Anne Finborud på talerstolen under sin fagligpolitiske appell til landsmøtet på Hell i Nord-Trøndelag. (Foto: SL)

 

Jeg er helt overbevist om at vårt NEI også bidro til at 73 % av medlemmene i Utdanningsforbundets sa nei i sin uravstemming.

En stor takk til alle SLs medlemmer for hvordan dere håndterte denne tida, og takk til den norske lærerstanden som sa NEI.

Det viktigste var at vi fikk tvunget tilbake de verste angrepa på arbeidstida vår, og ikke minst på vår forhandlingsrett om arbeidstidsspørsmål. Bra at vi fikk demonstrert at de mest ytterliggående nyliberalistiske ideene fra Danmark lot seg stoppe ved grensa av en sterk og samla fagbevegelse.

Lærerstreiken ble til en av de mest omfattende og omdiskuterte arbeidskonfliktene vi har hatt på lang tid, og plutselig sto vi i sentrum for viktige prinsippspørsmål i arbeidslivet:

  • maktfordeling mellom arbeidsgiver og arbeidsfolk
  • styringsrett versus innflytelse over organisering av eget arbeid

 

Både økonomisk og politisk slår effektene av denne maktforskyvinga for fullt inn i skolen og lærernes hverdag.

Vår kamp og vår streik viser at vi har makt når vi står sammen.

Vi lar oss ikke pille på nesen av de høye herrer og damer i KS.

For norsk skole var lærerstreiken en suksess idet vi fikk en offentlig debatt om lærernes arbeidstid:

  • vi fikk avliva den evinnelige vitsen om «lærer om sommern og bjørn om vinteren»
  • og vi fikk fram i offentligheten SLs klokketro på sentrale og kollektive avtaler

Og sist, men ikke minst, Skolenes landsforbund framsto som en svært tydelig fagforening. En fagforening som er representativ for medlemmene som står i arbeid.

Dette er vi stolte av!

Kjære æresmedlemmer, våre tre tidligere ledere; Sverre Worum, Gro Standnes og Stein Grøtting som alle tre er sammen men oss her:

TAKK for det gode demokratiske «dansegolvet» dere har overlatt til oss.       

Applaus for dere!

Jeg er stolt av å lede en grasrotorganisasjon. En organisasjon der demokratiet fungerer. Det er de vanlige tillitsvalgte som har makta i SL.

I SL er det de yrkesaktive på skolene som har flertall i forbundsstyret og ikke forbundspamper som meg.

Dette er pinadø i seg selv et verveargument.

Her skiller vi oss fra Utdanningsforbundet der alle i sentralstyret er tillitsvalgte sentralt og på heltid. Lærerstreiken viser at det kan ha betydning.

Likevel er medlemsveksten i perioden nesten helt vanlig, ingen byks akkurat.  Det er underlig.

Kamerater; Den nøtta har vi ikke klart å knekke!

SL er blitt mer synlig og det er de mest bevisste som tar steget og melder seg over.

Jeg har stor forventning til at dere, det vil si VI, i løpet av disse dagene på Hell, i fellesskap vil finne veien til nøtteknekkeren. 

Hvem sitter med den beste nøtteknekkeren som gir oss den medlemsveksten vi trenger for å få mer makt og innflytelse på arbeidsplassen og i politikken?

SLs visjon er:

«SL har aktive medlemmer som setter dagsorden og er toneangivende/dominerende i sektoren. Vi former det norske samfunnet sammen med LO»

En litt hårete visjon, men kjære tillitsvalgte:

Skole-Norge trenger et større Skolenes landsforbund!

  • Takk til alle dere som krever at SL så tydelig skal motvirke lokale forhandlinger i tariffoppgjørene.
  • Takk til alle dere som så tydelig sier at sentrale og kollektive tariffavtaler er selve limet i velferdsstaten.
  • Takk til alle medlemmene som så tydelig viser hva dere trenger for å kunne gjøre en god jobb.

Trygghet og forutsigbarhet i lønns og arbeidsvilkår, og samfunnets tillit i arbeidet er det beste grunnlaget for en god skole.

Arbeidstakere skal tilsettes, ikke innleies.

Det er noen mørke skyer som truer. Men vi i fagbevegelsen har alltid tatt opp kampen istedenfor å resignere. Vi må gi vår støtte til våre brødre og søstre i Europa og vi må stoppe den negative utviklingen i Norge.

Fire år med den blåeste regjeringen gjennom tidene. Den har brukt tiden godt for å svekke faglige rettigheter og har gjort arbeidslivet mer utrygg for vanlige arbeidsfolk. Derfor er det så viktig at vi nå tar opp kampen for et regjeringsskifte til høsten. Vi må si at nok er nok. Vi må si at arbeidsfolk ikke er tjent med skattelettene og raseringen av arbeidslivet som de blåblå har stått for.

I fire år har vi brukt tiden til å si NEI.

De neste fire årene skal vi ha en regjering som sier JA til våre forslag.

Vi må kjempe politisk og vi må kjempe faglig med et samla LO.

Ære være Lokomotivmannsforbundet som streika for å sikre en nasjonal standard for lokførernes kompetanse. Det betyr at streiken sikrer oss – brukerne – trygghet på reisa.

Ære være Handel og Kontor som med godt fagforeningsarbeid styrte oss unna søndagsåpne butikker med tilhørende svekkelse av arbeidstakerinteresser

Ære være samarbeidet da LO, YS og UNIO i fellesskap tok sin 1,5 millioner medlemmer ut i streik mot svekkelser i Arbeidsmiljøloven.

Spørsmålet er om LO uttalt verdsetter våre medlemsgrupper og om LO har nok fokus på å være en attraktiv arbeidstakerorganisasjon også for folk med høyere utdanning? 

Skolenes landsforbund har klare innspill om dette til LO Kongressen som starter om knappe fem uker.

Jeg er STOLT av det tydelige verdigrunnlaget som ligger til grunn i det arbeidet LO gjør for arbeidsfolk – og, kjære venner – det er arbeidsfolk vi er!

Verdigrunnlaget og holdningene i Skolenes landsforbund og i LO står som en påle i fellesskolen, ja, i velferdsstaten.

En skulle kanskje tro at en Høyre-statsråd som Torbjørn Røe Isaksen ikke kan gjøre stor skade på fire år. Blid, jovial, mild og veldig, veldig flink i politisk kvarter om morran.

Ja, det er en likandes kar og kanskje en farlig god statsråd retorisk.

Men kjære landsmøte: Med unntak av Fagskolemeldinga og noen gode konkrete tiltak i videregående skole, har Skolenes landsforbund vært dypt uenig i statsrådens prioriteringer i hans virketid. Det blir mye «hopp og sprett». Og når det gjelder å systematisk parkere fagbevegelsen, og utøve splitt og hersk, så har han vært en av værstingene i regjeringen.

Han er ganske oppgitt og lei av SLs «gnæging» om menglende partssamarbeid:

Fagbevegelsen har skapt fokus på et svekket arbeidsliv som påvirker folk til å få mindre tillit til den jobben vi gjør også i skolen.

Viktig nå blir å utfordre partiene i valgkampen:

  • Alle partiene mener at tidlig innsats er avgjørende. Men første forutsetning for tidlig innsats er at ALLE grupper ansatte som skal gjøre innsatsen får tid og ressurser til å gjøre den, klassestørrelsen er av betydning!
  • Ny regjering må gi skiltet tilbake til de avskilta lærerne
  • Obligatorisk krav om master fjernes og pedagogikkfaget må få større plass. Bredde i de ansattes kompetanse styrker skolen
  • Lønn som sikrer tilstrekkelig rekruttering og kvalitet i yrket
  • Vi som er ansatt i skolen må ta et oppgjør med ordbruken og den teknokratiske vekkelsen som styrer skolepolitikken: kvalitetssikring, kompetanseheving, forskningsbasert, følgeforskning. Gro Standnes foreslår at vi møter dette offensivt med vårt ord: BLØFF
  • Dette sammen med troen på TALL og tellekanter og testomani er skivebom.
  • Vi har kjærlighet til faga våre, til elevene og arbeidsfellesskapet. Den første setninga i ethvert partiprogram bør være:

Vi skal utvikle vår politikk i tett samarbeid med de ansatte!

Kjære landsmøte!

Jeg gleder meg til fire dager her på Hell hvor kursen skal pekes ut. Hvor marsjordren gis – og kampluren gjaller på ny!

Vi er ikke mange, men det er mange som støtter vår sak.

I neste periode må vi bli flere!

Vi må vise at skolefolk hører hjemme i LO.

Vårt engasjement er relevant for LO!

Skole og oppvekst opptar alle.

Vi må vise at vi får gjennomslag!

Vi er stolte SLere som har en visjon for skolen og for samfunnet.

Vi heiser fanen i kamp for en bedre skole, ett bedre samfunn – ett samfunn hvor det er like bra å jobbe som å danse.

Kamerater! Det er vår. Slipp kreftene løs. Godt landsmøte!

Vi er tøff; Vældig, vældig tøff!»

 

Relevante lenker:
SL: – Kunnskap gjør at vi lykkes
SL: – Vi må vise at vi får gjennomslag!
SL: – Ikke glem høyere utdanning
SL: «Superlæreren» lærte bort triksene sine

 

Forbundsleder Anne Finborud på landsmøtescenen i forbindelse med sin innledning om beretningene. (Foto: SL)

Forbundsleder Anne Finborud på landsmøtescenen i forbindelse med sin innledning om beretningene. (Foto: SL)

Print Friendly, PDF & Email