– Gi lærerne bedre lønn!

– En målrettet og samlende innsats er avgjørende for å løse mangelen på lærere. Å heve lønna er garantert et godt virkemiddel, sier forbundssekretær…

16. mars 2018

Runar Nørstad

– En målrettet og samlende innsats er avgjørende for å løse mangelen på lærere. Å heve lønna er garantert et godt virkemiddel, sier forbundssekretær Mette Johnsen Walker.

 

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener mangel på nok kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene norsk skole står overfor de neste årene. Fredag arrangerte de tre partiene en felles høring, der aktuelle organisasjoner uttalte seg om lærermangelen og hva som kan gjøres for å få bukt ned den.

– Det trengs en stor og målrettet innsats for å få mange nok til å søke og fullføre lærerutdanning, hente inn lærere utenfor yrket og motivere flere til å bli i jobben. Regjeringens verktøykasse er tom, og deres tiltak har ikke virket godt nok, sa Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen før han ba organisasjonene om råd.

Bakgrunnen for fredagens høring, er et representantforslag om lærermangelen som Stortinget skal behandle før sommeren.  

 

– Senk årsrammene for undervisning

Forbundssekretær Mette Johnsen Walker representerte Skolenes landsforbund i høringen.

– Dere fortjener ros for at dere sammen prøver å finne en løsning på lærermangelen. En målrettet og samlende innsats er avgjørende for å få flere lærere til skolen. Skolenes landsforbund ønsker et godt samarbeid om å utvikle ordninger som gir varige og gode løsninger for tilgangen på utdannede lærere, sa Johnsen Walker.

På vegne av Skolenes landsforbund, overleverte hun et skriv med aktuelle tiltak som raskt gir flere lærere med formelt godkjent kompetanse:

  1. Lønn er alltid et godt virkemiddel i rekrutteringsøyemed. En vesentlig heving av lønnen vil gjøre yrket mer attraktivt for både studenter og «frafalne», og selvsagt for de som allerede jobber i skolen.
  2. Senk årsrammene for undervisning for å gjøre lærerjobben mer attraktiv. Dette er spesielt viktig for de som jobber i 1.- 7. trinn. Der har de høyeste timetall undervisning, samtidig som de har svært mange andre oppgaver. Det kan være alt fra å følge barna til SFO, til bussen, hjelpe med av- og påkledning (tidstyver). I tillegg er det tett kontakt med hjem, flere møter med støtteapparatet, og samarbeidsmøter med kollegaer – i tillegg til utviklingsarbeid på skolen. På barnetrinnet har alle lærere 26 undervisningstimer uavhengig av fag. Antallet undervisningstimer er noe lavere på ungdomstrinnet og på videregående. Her varierer det ut fra hvilke fag man har.
  3. Laget rundt eleven. Det vil hjelpe mye å få flere yrkesgrupper inn i skolen. Flere barne- og ungdomsarbeidere, miljøarbeidere, helsesøstre vil lette arbeidsbyrden til lærerne, og gjøre yrket mer attraktivt.
  4. Lemp på opptakskravene til lærerutdanningen. Gi tillit til at lærerutdanningsinstitusjonene ikke slipper noen gjennom som de mener ikke er kvalifiserte.
  5. Opphev vedtaket om å gi de nye kompetansereglenes tilbakevirkende kraft. Ved å fjerne den tilbakevirkende kraften vil en også kunne åpne for et større antall nye lærerstudenter.
  6. Utdann de om lag 4.000 ikke-kvalifiserte som allerede arbeider i skolen. Desentraliserte lærerutdanninger, som de kan kombinere med å være i jobb, er en god oppskrift. Kompetanseforskriften bør ses på om igjen. Den snevrer veldig inn hva som er relevant utdanning. De ikke-kvalifiserte lærerne spenner fra å bare mangle noen få studiepoeng til bare å ha videregående skole. Ved å målrette tiltak bør det være mulig å gjøre mange av disse til kvalifiserte allmennlærere på forholdsvis kort tid. Men da må man ikke kreve masterutdanning.
  7. Vi vet vi har tusenvis av utdannede lærere som jobber i helt andre sektorer. En lærernorm kan gjøre det mer attraktivt for tidligere lærere å vende tilbake til skolen. Men igjen virker den tilbakevirkende kraften i motsatt retning. Ønsker tidligere lærere å vende tilbake, må de tilbake til skolebenken for å oppfylle kompetansekravene. Derfor er den tilbakevirkende kraften også et hinder for å rekruttere lærere som har sluttet i skolen.
Kunnskapspolitikere i Ap, SV og Sp arrangerte høring om lærermangelen fredag. Fra venstre: Audun Lysbakken (SV), Mona Lill Fagerås (SV), Martin Henriksen (Ap) og Marit Arnstad (Sp). (Foto: SL)

 

Relevante lenker
SL:
Lønn er løsningen på lærermangelen
SL: Enige om ny lærernorm på skolenivå
SL: – Avskiltingen av 33.000 lærere er et angrep på grunnfjellet i skolen
SL: – Gi regjeringa tre på tygga

 

Skolenes landsforbund på Facebook!