– Ensidig tankegang fra Kristin Clemet

DEBATT: Forbundssekretær Mette Johnsen Walker mener Kristin Clemet avslører en ensidig tankegang, og ikke en forståelse av kompleksiteten i skolen, når hun uttaler seg…

18. desember 2017

Runar Nørstad

Klasserom

DEBATT: Forbundssekretær Mette Johnsen Walker mener Kristin Clemet avslører en ensidig tankegang, og ikke en forståelse av kompleksiteten i skolen, når hun uttaler seg om lærernormen.

 

Debattinnlegg signert forbundssekretær Mette Johnsen Walker. Innlegget (en kortere versjon) står også på trykk i Aftenposten mandag 18. desember.

 

Kristin Clemet skriver i Aftenposten mandag 11. desember at nesten all forskning om lærertetthet viser at flere lærere i seg selv ikke vil ha noen avgjørende betydning for elevenes læring. Hun kan ha rett. Civita-lederen avslører imidlertid en ensidig tankegang, og ikke en forståelse av kompleksiteten i skolen. Hun mener at det er bedre å være på rett vei enn på feil vei.

Når lærerne ber om færre elever i klassen, handler det i stor grad om muligheter til relasjon med hver enkelt elev. Lærernormen er ikke perfekt, men et skritt i riktig retning. Det lærerne mest av alt vil ha, er klassedelingstallet tilbake. Det bør du ta innover deg, Clemet.

Forbundssekretær Mette Johnsen Walker.

Hvorfor? Jo, dette må ses i lys av det brede kunnskapssynet og samfunnsmandatet som skolen har. Dette handler i liten grad om læringstrykk og læringsutbytte, men om et godt og trygt læringsmiljø. Det er ikke slik at læreren i dag kun har ansvar for undervisning. Det er det som planlegges, men det er alltid andre ting som skjer i et klasserom som det må tas hånd om umiddelbart.

Det handler om å la hver enkelt elev få følelsen av å bli sett og tatt på alvor. Det handler om å gi hvert enkelt barn og ungdom en følelse av at de er viktig. Det er i dette trygge miljøet at læring og undervisning skjer.

Skal man oppfatte problemer som oppstår og ta hånd om det, må læreren gis mulighet til nettopp det. Da handler det om å ikke ha for mange elever som skal dele på oppmerksomheten.

De utadvendte og pratsomme elevene er det ikke vanskelig å gi oppmerksomhet. Den dårlige samvittigheten som lærerne sliter med handler om de «usynlige» barna. De som er stille, de som ikke ber om oppmerksomhet.

Lærernormen handler også i stor grad om et bedret arbeidsmiljø for læreren. Dette skal ikke undervurderes. Vi trenger de lærerne som allerede er i skolen.

Effekten av 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen er nylig evaluert. Forskerne fokuserer ensidig på elevenes karakterer i sin rapport. Lærere og rektorer sier i rapporten at de opplever bedre arbeidsforhold og et bedre læringsmiljø, og rapporterer om mindre sykefravær – forhold som ligger utenfor mandatet for undersøkelsen. Dette er påfallende og trist, men det kan vi ikke klandre forskerne for. Mandatet er definert av oppdragsgiveren, og som du roper i skogen får du svar.

Vi har ingen lærere å miste, derfor er lærerens stemme svært viktig i denne saken. Lærerne sier at lærernormen er rett vei. Husk det, Kristin Clemet.

 

Relevante lenker:
SL:
Enige om ny lærernorm på skolenivå
SL: Hva skjer når mobbingen opphører?
SL: Meg og mitt og fagbevegelsen
SL: Studiepoeng-skolen
SL: Lekeskole, liksom
SL: Rett til videreutdanning!

 

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen