Beklager lokale forhandlinger i 2020
Skolenes landsforbund ønsker å beklage at det i hovedtariffoppgjøret neste år er satt av midler til lokale forhandlinger, som en del av avtalen med KS i årets mellomoppgjør.
6. mai 2019
Runar Nørstad
Status fredag morgen, 24. mai: Enighet i kommuneoppgjøret (også Unio og Akademikerne er enige med KS)
Like etter midnatt 1. mai ble LO Kommune og YS Kommune enige med KS om en avtale i lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Avtalen har en ramme på 3,2 prosent, som er i tråd med det som ble avtalt i privat sektor tidligere i vår.
Skolenes landsforbund, som er en del av LO Kommune, mener lærerne er godt i varetatt i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren, som har en klar og tydelig sosial profil, ifølge forbundsleder Anne Finborud.
Kollektiv lønnsdannelse
Hun ønsker imidlertid å beklage overfor medlemmene i Skolenes landsforbund at det var umulig å styre unna lokal pott i neste hovedtariffoppgjør, i 2020.
– Ja, i forhandlingene med KS måtte vi gi etter for deres krav om allerede nå å forplikte oss til lokale forhandlinger i hovedtariffoppgjøret i 2020. KS sto beinhardt på dette kravet. Situasjonen var fastlåst. Selv om vi fikk presset størrelsen på potten ned, satt det langt inne for Skolenes landsforbund å si ja til dette. Vi er imidlertid kjempeglade for at vi styrte unna alt som heter lokale forhandlinger både i hovedtariffoppgjøret i fjor og i mellomoppgjøret i år.
Anne Finborud minner om at Skolenes landsforbunds faglige strategi er basert på fagbevegelsens felles kamp for kollektiv lønnsdannelse og faglige rettigheter.
– Skolenes landsforbund arbeider for sentrale tariffavtaler der lønnstilleggene i sin helhet fordeles sentralt. Tarifforhandlinger kan til tider være knalltøffe, sier Anne Finborud.
Solidariske lønnspolitikk
Til gjengjeld mener Anne Finborud at utdanningsgruppene har gjort et rimelig bra oppgjør innenfor rammen på 3,2 prosent. Hun viser til at assistenter og fagarbeidere fikk 3,15 % (gruppe 1) mens utdanningsgruppene som er i gruppe 2, som blant annet omfatter lærere, adjunkter, lektorer og sykepleiere, fikk 3,46 %.
– Vi er som de andre organisasjonene opptatt av at utdanning skal lønne seg. Det mener vi er oppfylt i dette oppgjøret.
– Skolenes landsforbund har helt klart nådd fram med vår solidariske lønnspolitikk, der vi stødig jobber med å jevne ut urettmessige forskjeller mellom lønnsstigene blant våre medlemsgrupper på skolene. Det er bra for offentlig sektor, for vi ønsker ikke å øke lønnsforskjellene mellom folk som skal samhandle om gode velferdsordninger. Skole er en av disse. Vi ønsker å ha rettferdige forskjeller som er begrunnet med utdanningens lengde, fordi det øker studielånet.
– Tynt grunnlag for brudd
Unio Kommune (Utdanningsforbundet) og Akademikerne (Norsk Lektorlag) fant ikke en løsning med KS, og oppgjøret går nå til mekling. Meklingsfristen er 24. mai.
«Selv om tilbudet var godt for noen av Unios grupper var det for dårlig for lærerne med lang utdanning,» ifølge Unio.
Forbundsleder Anne Finborud mener bruddgrunnlaget i Utdanningsforbundet er tynt.
– Store lærergrupper (med tre- og fireårig utdanning), og ikke minst barnehagelærerne, har kommet godt ut av oppgjøret. Utdanningsforbundet ønsker å øke tilbudet til lektorer, og de ønsker selvfølgelig friske penger på bordet. For å få til dette, må Utdanningsforbundet – i meklingen – få gjennomslag for å sprenge rammen i frontfaget på 3,2 prosent eller de må gå god for en omrokkering mellom sine egne medlemsgrupper.
– Utdanningsforbundet har valgt en strategi som vi mener bidrar til å øke lønnsforskjellene mellom lektorer og lærere/adjunkter. Det vil bidra til å lage motsetninger blant ansatte som norsk skole ikke er tjent med.