Vårens vakreste eventyr

Les gjerne denne saken også: Slik gjennomføres årets lønnsoppgjør

I den organiserte delen av arbeidslivet reguleres lønningene gjennom tariffavtaler. Tariffavtalene avtales for to år om gangen. Avtalen reforhandles hvert annet år ved avtalens utløp. Slike forhandlinger kalles hovedoppgjør, mens justeringene som skjer ett år ut i avtaleperioden kalles mellomoppgjør.

Oppgjøret i 2023 er et mellomoppgjør.

Oppgjøret starter hvert år ved at tallene fra TBU (Teknisk Beregningsutvalg) legges frem i februar. Da får man fasiten på hva lønnsveksten har vært året før. Deretter beslutter LO sitt representantskap kravene til oppgjøret gjennom sin tariffpolitiske uttalelse. Selve oppgjøret starter ved at frontfagene forhandler først. Frontfagsmodellen betyr at partene i konkurranseutsatt industri forhandler først, og at rammen derfra blir førende for oppgjørene som kommer etter.

Hvordan gjennomfører Skolenes landsforbund oppgjøret?

Skolenes landsforbund forhandler sammen med rundt 40 andre forbund med KS som motpart i oppgjøret for kommunalt ansatte.

I forkant av oppgjøret, har Skolenes landsforbund fastsatt sine krav og forankret disse i forbunds- og landsstyre. Disse kravene blir spilt inn til LO Kommune som er paraplyorganisasjonen for LO-forbund i KS-området.

Det er forbundsstyret som er forhandlingsutvalget til Skolenes landsforbund og forbundslederen er forhandlingsleder og den som også uttaler seg offentlig om det som skjer i oppgjøret.

Det er mye som skal forberedes før forhandlingene tar til. Forbundene i LO sørger for å være godt koordinert seg imellom. Det er mange ulike yrkesgrupper som skal ivaretas gjennom oppgjøret, og LO har en målsetting om at hele laget skal løftes. Det er altså ikke rom for at enkeltgrupper kan prioriteres foran andre. Det ville i så fall bety at noen blir hengende etter i lønnsutviklingen og det ønsker verken Skolenes landsforbund eller resten av LO.

Forhandlingene i KS-området er svært kompliserte, nettopp fordi det er så mange ulike yrkesgrupper og forbund involvert. LO står samlet om sine krav. De andre tre hovedorganisasjonene; Unio, YS og Akademikerne, har sine egne krav og selvsagt har arbeidsgiveren sine krav også. Alt i alt er det en svært krevende øvelse å bli enige gjennom forhandlinger.

Tarifforhandlinger betyr lange dager og ofte tas kveldene også i bruk. Skolenes landsforbund sitt forbundsstyre er standby hele veien for å kunne ta stilling til problemstillinger som forhandlingslederen trenger å diskutere med resten av delegasjonen.

For et forbund som Skolenes landsforbund, er tariffoppgjøret noe av det viktigste som skjer i løpet av året. Resultatet har stor betydning for medlemmene og alvoret er til stede ved at et brudd i forhandlinger og mekling kan føre til at medlemmene tas ut i streik.

Det er alltid stor interesse knyttet til tariffoppgjøret og det brukes mye tid på å produsere god informasjon til medlemmer og tillitsvalgte slik at de er godt orientert om hva som står på spill.

Slik kan du følge med på tariffoppgjøret

Dersom du har interesse av å følge med på hva som skjer underveis i oppgjøret, er det flere muligheter:

• skoleneslandsforbund.no (her kan du også melde deg på nyhetsbrev
• Sosiale medier. Skolenes landsforbund er på Facebook, Instagram og Twitter
• frifagbevegelse.no, fagbevegelsens eget nyhetssted

Relaterte saker
SL: Kravene: Må få et løft over frontfagsrammen
SL: Slik gjennomføres årets lønnsoppgjør
SL: Dette er frontfagsmodellen – og derfor er den viktig for offentlig sektor