– Estetiske fag er «hobbyfag» i Norge

Kan norsk skole lære av den finske skolen, var tema under et seminar om «utdanning for framtida» på Kommunalkonferansen på Gardermoen onsdag ettermiddag. Tidligere…

7. november 2018

Runar Nørstad

Kan norsk skole lære av den finske skolen, var tema under et seminar om «utdanning for framtida» på Kommunalkonferansen på Gardermoen onsdag ettermiddag. Tidligere finsk lærer ønsker større satsing på estetiske fag i Norge.

I Finland bruker de estetiske metoder i 80 prosent av undervisningen fra 1. klasse. I Norge derimot, har vi redusert de praktisk-estetiske fagene.

Ulrika Bergroth-Plur, utdannet musikklærer fra Finland og i dag leder for Musikk i Skolen i Norge, innledet om temaet. Basert på sine erfaringer fra finsk skole, brenner hun for å sikre de estetiske fagene bedre rom og posisjon i den norske skolen.

«Hobbyfag» i Norge

– I finsk skole er det overordnede, nasjonale verdigrunnlaget styrende for hvilke lokale beslutninger som tas på hver skole. Estetiske fag oppleves ikke som «mindre verdt» eller «kosefag» – alle fagene forventes å bidra til å oppnå et optimalt resultat. I finsk skole er derfor de estetiske fagene en viktig og integrert del av lærerutdanningen og forholdsvis sterkt tilstede i virksomhetskulturen på den enkelte skole, sa Bergroth-Plur.

–  I Norge, på mange skoler, behandles de estetiske fagene i praksis som «avbrekksfag», som «hobbyfag» eller, i beste fall, som fag som skal ivareta en viss overlevering av kulturarv, fortsatte hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forbundsleder Anne Finborud på talerstolen under Kommunal 18 på Gardermoen. (Foto: SL)

– Finland er et forbilde

Forbundsleder Anne Finborud sa følgende fra talerstolen:

– Skolenes landsforbund og LO er på hugget for å gjøre undervisningen og opplæringen i norsk skole både mer praktisk, variert og relevant. På mange måter er Finland et forbilde. I Norge er skolen blitt mer ensrettet og frafallet er høyt. Det er ikke tilfellet i Finland, der skolen har klart å ta vare på tilliten til de ansatte.

For å illustrere at makta i norsk skole er flyttet bort fra klasserommet, trakk Finborud fram et sitat fra Simon Malkenes sin siste bok:

– Utviklingen av styringssystemer har gitt en skole der makta over skolehverdagen er flyttet vekk fra lærerne og rektorer og over til byråkrater, der man har skapt en kultur der omdømme og mediehåndtering ble viktigere enn åpenhet og ytring. Jeg vil si kjærlighet til det å lære. Økt bruk av estetiske og praktiske metoder i undervisningen er en viktig del av innholdet i en tillitsreform i norsk skole, er min mening, sa Anne Finborud.

Forbundsleder Anne Finborud sammen med Ulrika Bergroth-Plur og Hans Ole Rian, leder i Musikernes fellesorganisasjon. (Foto: SL)
«Utdanning for framtida», var tema for et semniar under Kommunal 18 onsdag. Anne Finborud på talerstolen. (Foto: SL)

Relevante lenker
SL: Derfor valgte LO-lederen yrkesfag
SL: Ja til økt fokus på de praktiske fagene
SL: La ungdommen selv ta valget

Skolenes landsforbund på Facebook!