– Teorifagene må i større grad yrkesrettes

Skolenes landsforbund er uenig med Sylvi Listhaug som mener det er for mye teori i yrkesfagene. – Teorifagene må i større grad yrkesrettes. Det er…

3. september 2015

Runar Nørstad

Skolenes landsforbund er  uenig i at det er for mye teori i yrkesfag, slik Sylvi Listhaug hevder. (Foto: Pixabay/SL)

Skolenes landsforbund er uenig med Sylvi Listhaug som mener det er for mye teori i yrkesfagene.  Teorifagene må i større grad yrkesrettes. Det er her problemet ligger, mener SL.


Sylvi Listhaug mener elevene dropper ut fordi det er for mye teori og for lite praksis i yrkesfagene.

– Nesten halvparten av elevene dropper ut fra yrkesfag. I 20 år har vi snakket om at det er for mye unyttig teori i yrkesutdanningen, sier Frp-politikeren til Dagbladet.

Det er ikke her roten til problemet ligger, mener SL-leder Anne Finborud.

Problemet er at teorifagene i større grad må yrkesrettes. Klarer man det, vil flere elever finne undervisningen mer interessant. Da vil færre droppe ut, tror Finborud.

Også fagarbeidere trenger en god teoretisk forståelse, understreker forbundslederen.

Finborud nevner også at praksisen med å sette sammen store klasser i allmennfagene har gitt lite relevans i undervisningen for yrkesfagelevene.

 

Ønsker nytt system

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Sylvi Listhaug ønsker å bygge opp et nytt system for å utdanne flinke og kompetente fagarbeidere for framtida.  (Foto: Torbjørn Tandberg, Landbruks- og matdepartementet)
Sylvi Listhaug ønsker å bygge opp et nytt system for å utdanne flinke og kompetente fagarbeidere for framtida. (Foto: Torbjørn Tandberg)

Reform 94 har ofte blitt kritisert for å teoretisere yrkesopplæringen, noe som ifølge kritikerne førte til stort frafall blant elever som var svake i teori. Frp-politikeren mener at ingen har vært spesielt fornøyd med Reform 94.

– Ikke har elevene vært det, ikke har lærerne vært det – og slett ikke næringslivet. Derfor er det nå på høy tid å skrote Reform 94 for yrkesfagene en gang for alle og foreta en gjennomgripende endring, sier hun.

Sylvi Listhaug ønsker å bygge opp et nytt system for å utdanne flinke og kompetente fagarbeidere for framtiden.

– Da må vi lytte til de som vet best hva som bør gjøres, nemlig elevene selv. I tillegg selvsagt yrkesfaglærerne – og arbeidsgiverne, som vet hvilken kompetanse fagarbeiderne trenger. En av grunnene til at mange bedrifter kvier seg for å ta imot lærlinger, er at de kan for lite om fagfeltet de skal ut i, sier Sylvi Listhaug.

 

– Kreves mye teori

Nestleder i SL Oslo, Ellen Møller, er uenig i at det er for mye teori i yrkesfag.

– Fagarbeidere har behov for et godt grunnlag i norsk, engelsk og matematikk. Det kreves mye teoretisk kunnskap for å bli fagarbeider i dag, sier Ellen Møller til Dagbladet.

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Nestleder i SL Oslo, Ellen Møller, er stolt av tillitsvalgte og lærere som avviser forslaget om prestasjonslønn. (Foto: Privat)
– Vi trenger de kloke hendene, ikke bare hendene, sier nestleder i SL Oslo, Ellen Møller. (Foto: Privat)

Møller er avdelingsleder for Teknikk og industriell produksjon ved Etterstad videregående skole, avdeling Ullevål.

Ellen Møller viser til den danske murer, politiker og forfatter Mattias Tesfayes bok «Kloge hænder – et forsvar for håndværk og faglighed».

– Jeg er enig med Tesfaye, vi trenger de kloke hendene, ikke bare hendene, sier Møller.

Hun mener læreplanen gir gode rammer og muligheter til helhetlig opplæring, men at utviklingspotensialet er stort.

– Vi har for eksempel felles eksamen i engelsk med studieforberedende i VG2. Det er uheldig og er noe man nå vurderer å endre, sier Ellen Møller.

Reform 94 (R94) er betegnelsen på forandringene i skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Den nye reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskolen våren 1994 eller senere hadde rett til en videregående opplæring i tre år.

Bildet til saken er frigjort under denne lisensen

 

 

 [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]