– Lytter heller til medlemmene enn forskere

Anne Finborud forstår ikke hvorfor forskerne ensidig fokuserer på elevenes karakterer når de har evaluert effekten av 600 nye lærerstillinger. – Hvorfor ikke fokusere på det våre medlemmer forteller, nemlig at de opplever et bedre læringsmiljø, sier forbundslederen i Skolenes landsforbund (SL).

 

I 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner over fire år til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet på totalt 166 skoler over hele landet.

Tallene viser at satsingen ikke har gitt utslag i bedre karakterer for elever i ungdomsskolen i perioden 2013 til 2016. Dette til tross for at de ekstra lærerkreftene har blitt brukt som forutsatt og sørget for at elevene har blitt undervist i mindre grupper enn før, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Lærere og rektorer sier samtidig at de opplever bedre arbeidsforhold og et bedre læringsmiljø, og rapporterer om mindre sykefravær. Dette er forhold som ligger utenfor mandatet for undersøkelsen.

– Dette er påfallende og trist, men det kan vi ikke klandre forskerne for. Mandatet er definert av oppdragsgiveren, og som du roper i skogen får du svar, sier Anne Finborud, forbundsleder i Skolenes landsforbund.

• Her kan du lese hele rapporten: Effekter av satsing på økt lærertetthet på ungdomstrinnet

 

Ingen umiddelbar effekt

Det er særlig innen matematikk og norsk og til dels engelsk at det har kommet til flere lærere, men dette gir altså ingen umiddelbar effekt på karakterene, viser rapporten «Effekter av satsing på økt lærertetthet på ungdomstrinnet», utarbeidet av SSB, Frischsenteret og Fafo.

– Vi kan med stor sikkerhet si at ekstra lærere ikke har hatt vesentlig effekter på læringsutbyttet i disse fagene. Vi finner heller ikke tegn til effekter på andre fag, fravær eller tidlige mål på gjennomstrømning i videregående. Det er noen indikasjoner på litt bedret læringsmiljø, men ikke grunnlag for å konkludere sikkert, sier SSB-forsker Lars J. Kirkebøen, som er leder for evalueringen.

– Vi finner ingen signifikante effekter på karakterer verken ved avsluttet grunnskole eller nasjonale prøver på 9. trinn. Dette tyder på at opplevelsen av effekt ikke gir noe godt mål på faktiske effekter på elevenes resultater, sier Kirkebøen.

 

– Feil fokus på undersøkelsen

Forbundsleder Anne Finborud stiller spørsmålstegn ved hva forskerne har målt:

– Når medlemmene våre så entydig forteller at det har stor betydning for hvor mange elever de har ansvar for i klasserommet – for at de skal føle at de kan gi god opplæring – så er det rett. Da er det en sammenheng mellom antall elever i klassen og læring. I den samme undersøkelsen sier lærere og rektorer at elevene trives bedre. Hvorfor formuleres oppdraget så smalt at resultatene av undersøkelsen gir overskrifter som bare fokuserer på karakterer, spør Finborud som er glad for at lærernormen ble innført.

– Lærerne får med normen bedre tid til hver elev, noe alle vil profittere på. Vi får lærere som har bedre tid og trives bedre. Trives læreren, vil elevene i større grad også trives, sier hun.

Ifølge SSB tyder undersøkelsen på at de ekstra lærerkreftene ikke har ført til at selve undervisningen blir lagt om, og peker på at flere lærere i seg selv ikke betyr noen automatisk bedring så lenge man fortsetter med ordinær tavleundervisning og ikke prøver seg på nye undervisningsformer.

 

Relevante lenker:
SSB: Effekter av satsing på økt lærertetthet (hele rapporten)
SL: Enige om ny lærernorm på skolenivå

 

Skolenes landsforbund på Facebook!