Har kunnskapstreet fliset seg opp?

DEBATT: De siste årene har skolepolitikken fremstått som en kamp mellom høyresidens disiplinskole og venstresidens koseskole.

Debattinnlegg signert Mette Johnsen Walker, forbundssekretær i Skolenes landsforbund. Innlegget står også på trykk i Bergens Tidende.

I den finske skolen står trestammen trygt. Der er det bred enighet om utdanningsstrukturen, som kan sammenlignes med en trestamme, ifølge finske Ulrika Bergroth-Plur, som er utdannet musikklærer og i dag leder for Musikk i Skolen i Norge.

Selv om det er kommunene som har ansvar for de finske skolene, er det ingen som rokker ved det finske verdigrunnlaget. Kunst og kultur er godt fundamentert i den finske sjelen. Derfor er det helt naturlig at de estetiske fagene har en naturlig plass i skolen. Estetikk og kultur er godt plantet i alle fag. Trestammen står trygt i vårt naboland!

Mette Johnsen Walker.

I Norge har vi lang tradisjon for trestammer. Kunnskap om treet førte Leiv Eriksson til Amerika, og kunnskap om treet har holdt oss varme i hus bygget av tre. Selv stavkirker bygget for 1000 år siden står fortsatt.

Dessverre kan det se ut som om det norske kunnskapstreet er blitt til fliser av miljøpåvirkning fra Global Educational Reform Movement. Forkortet GERM, som den finske skoleforskeren Pasi Sahlberg så fortreffende harselerer med i sin blogg: «Global Educational Reform Movement is here». Her tar han for seg inntoget av alle internasjonale tester, og konkurransen om å bli best.

Norge har hengt seg på denne globale bevegelsen, noe som kan ha tatt fokuset vekk fra nettopp det norske verdigrunnlaget. Vi ser det for øvrig igjen i fagfornyelsen, der kunnskap om arbeidslivet, trepartssamarbeidet og dens betydning for velferdsstaten er borte i den første skissen. GERM har fokus på lesing, skriving og regning. Ja, og så litt naturfag.

De siste årene er det blitt en polarisert retorikk rundt skolen i valgkamptiden. Det fremstår som høyresidens kunnskap-, straff og disiplinskole versus venstresidens koseskole. Om noe skal fornyes eller eksperimenteres med, må det kunne snarest vises at karakterene går opp. Fokus på det som kan telles er godt fundamentert i den norske skolen. Her er forventningene fra skolebyråkrater og politikere skyhøye. Alle vil sole seg i glansen av verdens beste skole.

Hvor ble så den norske trestammen av? Hvilken utdanningsstruktur er det enighet om i Stortinget? Fellesskolen med lik rett til utdanning for alle? Det er det nok bred enighet om. Er det like stor enighet om at hvert enkelt barn skal ha like muligheter? Da tenker vi i Skolenes landsforbund på noe så fundamentalt viktig som å avhjelpe sosioøkonomiske forskjeller. Skolemat er et eksempel på dette. Det er det ikke like stor enighet om på Stortinget.

Så kommer vi til innholdet i skolen. Enigheten går på at alle skal kunne lese, regne og skrive, og ha digitale ferdigheter. Er det virkelig det eneste det er enighet om? Da blir vi i Skolenes landsforbund bekymret, og det er all grunn til å rope et høyt varsku.

Fremtidens Norge trenger håndverkere, helsefagarbeidere og akademisk dyktige innovative folk for å drive landet framover. Hvordan får vi det? Jo, ta utgangspunkt i de estetiske og praktiske fagene. Gi riktig næring til kunnskapstreet, slik at vi kan ta opp igjen kunnskapen som førte Leiv Eriksson til Amerika, og solide byggverk som kan stå i 1000 år til.

Mulighetene er mange, men da må det være lov å drive nyskapende arbeid i skolen slik at våre barn får troen på at det er greit å feile, det er bare å reise seg opp igjen og gå på videre. Slik det var da vi alle var små og lærte å både gå og sykle.

Relevante lenker
SL: Kan norsk skole lære av den finske skolen?
SL: La ungdommen selv ta valget

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen

Print Friendly, PDF & Email
Av |2019-01-02T10:00:30+00:002. januar 2019|

Privacy Policy Settings