Ga innspill om fremtidens tester i skolen

Utvalget for kvalitetsutvikling i skolen leverte sin hovedinnstilling, NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel, til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, 13. november 2023.

Innstillingen inneholder anbefalinger om prøver, vurderinger og undersøkelser i skolen, ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Kunnskapsdepartementet inviterer til fire høringskonferanser i januar og februar 2024. Hensikten med høringskonferansene er å informere om innholdet i NOU-en, åpne for diskusjon om forslagene og å oppfordre til høringssvar.

Første høringskonferanse ble avviklet i Bergen i dag, der organisasjonene i utdanningssektoren holdt hver sin innledning, før debatt og gruppearbeid. Forbundsleder Mette Johnsen Walker representerte Skolenes landsforbund. Les hele hennes innledning sist i saken.

De tre neste høringskonferansene arrangeres i Trondheim 18. januar, i Tromsø 30. januar og i Oslo 1. februar. Nestlederne Bodil Gullseth og Jon Oddvar Holthe skal på «talerstolen» i henholdsvis Trondheim og Oslo. Viggo Gotliebsen, styremedlem i Skolenes landsforbund Troms, representerer SL i Tromsø.

Høringsfrist for å komme med skriftlige innspill til utvalgets forslag er 20. februar.

Her er innlegget forbundsleder Mette Johnsen Walker holdt i Bergen, tirsdag 16. januar, på Radisson Blu Royal Hotel:

«Vi takker for muligheten til å komme med muntlige innspill til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som har som formål å redusere omfanget av tester i skolen. Samtidig vil vi her takke for at Henning Hansen (lærer ved Eidebakken skole i Lyngen og SL-medlem) fikk mulighet til å representere oss, vi er stolte av jobben han har lagt ned.

Det nye systemet skal bidra til å styrke samspillet mellom elev og lærer – dette stiller vi i Skolenes landsforbund oss bak! Elevmedvirkning gjennomsyrer denne utredningen og det er vi enige i.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, er en av årsakene til stress og emosjonelle plager nettopp det at en ikke selv kan være med på å styre egen arbeidsdag. Elever melder oftere og oftere fra om at de kjenner på stress og press, og vi tror at ved å la dem medvirke til egen hverdag vil de se nytten bedre og dermed få mer grep om skolehverdagen sin.

Da må testene være utviklet i samarbeid med lærerne slik at også de ser nytten av testingen opp mot kompetansemålene i læreplanen. Det er en høy prosentandel lærere som melder om at de ikke kan bruke de nasjonale testene i sitt vurderingsarbeid. Målet må være å ha så gode nasjonale prøver at mange av de lokale blir overflødige. Samtidig skal en ivareta lærerens autonomi og tilliten til læreren og profesjonen. Her er det en hårfin balanse som gjør at det er viktig at lærerstemmen fortsatt blir hørt inn i arbeidet med nytt kvalitetsvurderingssystem.

Når enkelte elever ikke yter sitt beste på de nasjonale prøvene fordi de vet at disse ikke blir brukt i vurderingsarbeidet, er det viktig at formålet med prøvene er tydelig for alle aktører, og at både lærere og elever har vært med på utformingen av prøvene slik at de treffer riktig.

Vi stiller oss også bak tanken om at dersom resultatene skal brukes nasjonalt og som et kunnskapsgrunnlag for politikere bør dette være sekundært.

Vi ser for oss at tanken om todeling av Elevundersøkelsen er god, en obligatorisk del og en valgfri del med spørsmål en kan velge tilpasset de lokale forholdene. Da er det viktig at et utvidet samarbeid med elever, foreldre, lærere og ledelse, blir godt benyttet på skolene for å komme til en felles enighet om de valgfrie spørsmålene. Dette er særlig viktig i de samiske kommunene, og for elever som skal ha undervisning i og på samisk etter «LK20Samisk».

Det er ulike aktører som trenger ulik informasjon om skolene. Alle trenger ulike tall og det må sikres en balanse mellom tillit og kontroll som går alle veier.

Det som var verdt å teste tidligere er ikke like verdt å teste i dag. Metodene en velger å bruke i klasserommet i dag bør derfor gjøre noe med sluttvurderingen. Da skjer det en profesjonalisering innenfra, og kvalitetsutviklingen vil styres av lærere, elever og skoleledere. Da tilpasses testene bedre de lokale forholdene. Vi er derfor enige med majoriteten av utvalget om at en bør avvikle eksamen på grunnskolen, forutsatt at det foreligger gode strukturer på fastsetting av standpunktkarakterer.

Kvalitetsutviklingssystemet skal bidra til elevmedvirkning, inkludering, sterke profesjonsfellesskap og tillitsbasert styring. Dette krever tid, kapasitet og kompetanse. Og nettopp dette er det lærere etterlyser over alt. Tid til å skape og styrke samspillet mellom lærer og elev, og diskutere og dele i profesjonsfellesskapet. Kapasitet til å tolke resultatene som kommer i både de nasjonale, lokale, formelle og uformelle vurderingssituasjonene, og kompetanse til å benytte seg av kunnskapen og til å hjelpe elever med å oppnå de målene de trenger for å strekke seg. 

Vi er også enige med majoriteten av utvalget om at det må presiseres i forskrift til opplæringsloven at det skal gjennomføres kvalitetsdialoger og at alle aktørene skal delta her. Og som gjentas i utredningen, og som ikke kan gjentas nok: Det er viktig med god forståelse for hverandres roller og ansvar, og med felles avklarte mål. Å ha en god dialog er vanskelig å lovfeste, så dette må det investeres tid til i profesjonsfellesskapene.

Vi i Skolenes landsforbund anser det som svært viktig at formålet skal være tydelig for alle aktørene, og er enige i at en ikke må miste formålet av syne; å sikre elevene en god opplæring i et miljø hvor de trives og mestrer, slik det tydelig står i overordnet del.»

Informasjon om høringskonferansene på regjeringen.no
Informasjon om høringen og høringskonferansene på på udir.no 

Relaterte saker
SL: Høringskonferanser – nytt system for kvalitetsutvikling