Fellesskapet kan ikke løses over skolebudsjettet alene

Det viktige fellesskapet som kan bygges i barnehage og skole må jobbes frem av flere. Det kan ikke være som nå – lærerens ansvar alene, var ett av innspillene fra Skolenes landsforbund i høringen om statsbudsjettet torsdag.

19. oktober 2023

Runar Nørstad

Muntlig høring i Utdannings- og forskningskomiteen.
Forbundsleder Mette Johnsen Walker og forbundssekretær Chris Gøran Holstad presenterer Skolenes landsforbund sitt syn på regjeringens forslag til statsbudsjett for Utdannings- og forskningskomiteen. (Foto: Stortinget/Nett-TV)

6. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2024. Torsdag var det åpen høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité, om kapitlene i budsjettet fordelt til komiteen.

Forbundsleder Mette Johnsen Walker og forbundssekretærene Chris Gøran Holstad og Jeanine Norstad representerte Skolenes landsforbund.

– Skolenes landsforbund er glad for at det sterke fellesskapet er blitt løftet frem i statsbudsjettet. Vi merker oss at det har vært et samarbeid mellom både Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Dette er viktig – og helt avgjørende – siden problemstillinger som kommer til uttrykk i skolen krever bred tverrfaglig innsats. Vi er derfor også opptatt av at dette samarbeidet følges opp lokalt slik at tiltak og utfordringer i skolen ikke kun løses over skolebudsjettene. Et godt eksempel her arbeidet med barn og unges psykiske helse. Dette kan ikke skolene stå for alene, ei heller budsjettmessig, sa forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Det viktige fellesskapet som kan bygges i barnehage og skole må jobbes frem av flere, det kan ikke være som nå – lærerens ansvar alene, fortsatte Johnsen Walker og refererte til et funn i en undersøkelse forbundet nylig har gjennomført blant sine medlemmer:

76 % av lærerne, både i grunnskolen og i videregående opplæring, sier at tid borte fra elevene har økt. Noen lærere bruker tid på å ta ned gardiner til vask og moppe gulv.

– Laget rundt eleven er helt avgjørende for at læreren skal få være lærer. Flere hender – inkludert flere yrkesgrupper – må inn i skolen, sa forbundslederen.

Skolenes landsforbund har aldri vært i tvil om at teoretisk og praktisk opplæring må gå hånd i hånd.

– Dessverre har verkstedene på skolene lidd av manglende vedlikehold. Verksteder har blitt gjort om til ordinære klasserom eller realfagsrom, utstyrsparken har gradvis blitt mindre. Igjen – ute på skolene – står lærere med en verktøykasse med svært begrenset innhold og skal undervise i praktiske kompetansemål. Det vil koste å bygge dette opp igjen, og vi tror det er formålstjenlig å tørre tenke kreativt og annerledes.

– Vi vil oppfordre til lokalt trepartssamarbeid for å finne mulighetsrommet og etablere en felles forståelse – på tvers av fagområdene – om viktigheten av å prioritere dette. Det er viktig at det foreligger en langsiktig plan og strategi for dette opprustingsarbeidet – slik at lokale satsninger ikke stopper opp halvveis, sa forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Skolenes landsforbund har avgitt skriftlig høringssvar: Det kan du lese her

Skolenes landsforbund understreket også at yrkesfaglig høyere utdanning og fagskolene må reformeres og få lov til å klatre i «stigen» til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

«Selv om statsbudsjettet øker driftsmidlene og trapper opp antall studieplasser, endrer ikke dette selve statusen på fagskolene. I NOKUT sin rapport som kom i vår «Kvalifikasjoner på ramme alvor», viser funn at NKR er lite kjent i arbeidslivet, og at universitets- og høgskolesektoren (UH) – ikke overraskende – er kritiske til at fagskolene skal opp i NKR nivå 6 og høyere,» ifølge forbundets muntlige høringssvar.

– Det er arbeidsliv som er helt avhengig av å dokumentere kompetanse for å konkurrere om store oppdrag utenfor Norge, kjenner til NKR svært godt. Disse taper anbud – nettopp fordi norsk fagskoleutdanning er mindre verdt enn fagskoleutdanning ellers i Europa som har utdanninger på nivå 6 (bachelor), 7 (master) og 8 (Phd), sa forbundssekretær Chris Gøran Holstad.

Nett-TV: Her kan du se innlegget til Skolenes landsforbund (stortinget.no)

Skolenes landsforbund mener også at høyere utdanning ikke kan ha et kunstig statusskille mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere akademisk utdanning. De som uttrykker seg kritisk i dag, tror vi, frykter mer konkurranse om det høyere utdanningstilbudet, enn det gevinsten av et bredere likestilte utdanningsnivåer og tilbud vil gi.

– Lytt til fagskolene og organisasjonene, og ta partene med inn i arbeidet med en ny fagskolereform som likestiller all høyere utdanning. Begynn planleggingen nå! 

Forbundsleder Mette Johnsen Walker og forbundssekretær Chris Gøran Holstad presenterer Skolenes landsforbund sitt syn på regjeringens forslag til statsbudsjett for Utdannings- og forskningskomiteen. Her sammen med de andre lærerorganisasjonene. (Foto: Stortinget/Nett-TV)

Relaterte saker
SL: STATSBUDSJETTET 2024: Styrking av fellesskapet for barn og unge
SL: Forbundets innspill til psykisk helse-plan