Etterlyser mer kunnskap om ekstremisme

Børstad Skjervø overlevde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 og har vært med i regjeringens ekstremismekommisjon, som la fram sin utredning tidligere i år. Tirsdag formiddag innledet han om «ekstremisme og utenforskap i skolen» for landsstyret i Skolenes landsforbund som er samlet til møte på Sundvolden Hotel.

Hvorfor blir noen unge menn så sinte at de vil drepe og begå terror, er et sentralt spørsmål i debatten om radikalisering, spesielt etter hendelser som 22. juli, sa Gaute Børstad Skjervø. Han er særlig opptatt av manns- og gutteperspektivet i arbeidet med å forebygge og bekjempe politisk ekstremisme.

– Det er viktig å forstå de sinte unge mennene som ender opp i ekstremistiske miljøer, enten det er høyreekstreme eller IS. Selv om Norge har verdens beste velferdsstat, ser vi flere tilfeller av unge menn som blir ekstreme. Det er viktig å forstå hvorfor, og hvordan fellesskapet kan skape rom for unge menn med stort politisk engasjement, slik at de ikke søker seg til ekstreme miljøer. Ungdomsorganisasjoner som AUF og Unge Høyre spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

AUF vil ha mer debatt om de politiske røttene til volden som ble utført av terrorister som Breivik og Manshaus, og arbeider for å forebygge at slike holdninger sprer seg, ifølge AUF-nestlederen.

Han delte sine egne synspunkter på hvordan man kan forebygge ekstremisme og radikalisering:

• Bygge demokratisk motstandskraft
• Skape en sunn uenighetskultur
• Bekjempe ulikhet
• Sikre sterke, demokratiske institusjoner
• At vi er modige sammen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sosiale medier, kunstig intelligens og Deepfakes gjør det vanskeligere enn noen gang å skille mellom hva som er sant og hva som er falskt. Barnehage og skole spiller en avgjørende rolle i å forme kritisk tenkning og mediekompetanse hos barn og unge, ifølge forbundssekretær Lene Bakkedal.

– Ved å sørge for en lik skole for alle, gir vi alle et likt utgangspunkt, og kan hindre utenforskap. Ved å styrke utdanningssystemet, verner vi ikke bare demokratiet, men også fremtiden til våre barn og unge. Fellesskolen er en av samfunnets viktigste arenaer for å ruste oss mot utfordringene vi står midt oppi, og trolig vil møte i fremtiden, sa Bakkedal i sin introduksjon av Børstad Skjervø.

For at barn og unge skal lære må de kjenne på trygghet og tilhørighet. Denne tryggheten må skapes på skolen, i klasserommet, med ulike profesjoner – ansatte – som skaper et solid fundament rundt barnet, understreket Bakkedal.

– Den viktigste oppgaven for utdanningssektoren er å jobbe forebyggende. Inkluderende og mangfoldige læringsmiljø bidrar til å forebygge utenforskap og radikalisering. Når barn og unge føler seg sett, hørt og verdsatt minsker risikoen for at de søker tilhørighet i ekstreme miljøer

Ekstremismekommisjonen leverte sin rapport 1. mars 2024 om hva som har gitt grobunn for radikalisering og ekstremisme i Norge, og hva myndighetene kan gjøre for å forebygge.

Gjennom skolen ønsker Skolenes landsforbund at det settes et press på å styrke undervisningen om demokrati, menneskerettigheter og kritisk tenkning, skriver forbundet i sitt høringssvar til Ekstremismekommisjonen.

Regjeringen følger opp med en egen melding til Stortinget om ekstremisme, som skal være klar i løpet av våren 2025.

Relaterte saker
SL: – Behov for kunnskapsløft om ekstremisme
SL: Uttalelse: Inkludering og mestring motvirker ekstremisme
SL: Sterkt og rørende møte med Utøya