– Etter- og videreutdanning må gi uttelling

Skolenes landsforbund er godt representert på LOs tradisjonelle utdanningskonferanse på Sørmarka, torsdag. Utdanningskonferansen samler tillitsvalgte og ansatte i fagbevegelsen som jobber med utdanningspolitikk fra skole, fagskole og til universitet.

Hva skaper motivasjon for etter- og videreutdanning i privat og offentlig sektor, var ett av spørsmålene som ble belyst i en egen programpost med påfølgende debatt.

Forbundssekretær Jeanine Norstad representerte Skolenes landsforbund, og minnet i sin innledning om at de første lærerne i Skolenes landsforbund var yrkesfaglærere.

– I dag organiserer vi mye bredere, men vi har historien med oss i ryggsekken, og kampen for fag- og yrkesopplæringen har alltid vært – og er fortsatt – en viktig del av arbeidet til Skolenes landsforbund. For vi kan ikke ligge på latsiden. Det er ikke bare pressen som har en vaktbikkjefunksjon. Vi, og da sammen med resten av LO-familien, må også være vaktbikkjer.

Norstad viste til utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole som ble oppnevnt i 2021, et arbeid som endte i NOU-en om et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.

– Utvalget hadde ingen representanter fra verken LO eller noen av forbundene i LO-familien. Vi ble i stedet invitert til å sitte i referansegruppen, både vi i SL, LO og Fagforbundet. Og det er her vaktbikkjefunksjonen til oss i referansegruppen kom inn i bildet. Fra tid til annen måtte vi bite fra oss og minne om at etter- og videreutdanningstilbud og karriereveier i skolen ikke må innrettes slik at det ekskluderer ansatte med fag- og yrkesbakgrunn. Men det lønner seg å bite fra seg litt, for vi ser spor av bjeffingen i det ferdige resultatet.

Jeanine Norstad understreket at yrkesfaglærere skal ha både faglig kompetanse, pedagogisk kompetanse og teknisk kompetanse, som er et svært sammensatt felt.

– Det betyr at etter- og videreutdanningsmulighetene må legge til rette for – og tilpasses – de særegne behovene og forutsetningene disse lærerne står ovenfor.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Norstad henviste til deltakerundersøkelsen for lærere 2023, utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), som viser at lærere i det store og det hele har en høy grad av motivasjon for å ta videreutdanning.

– Men, etter- og videreutdanningsmulighetene må være tilgjengelige i geografisk nærhet, det være på et studiested eller tilrettelegging av desentraliserte samlinger. Dette er jo spesielt viktig om utdanningen tas i en livsfase der man kombinerer jobb, privatliv og studier. Yrkesfaglærerløftet omtaler det samme – behovet for utdanninger som er fleksible, praksisnære og tilpasset deltakernes livssituasjon, sa forbundssekretæren.

– Skolenes landsforbund mener det ligger store muligheter i fagskolene. Etter vår oppfatning, etter dialog med medlemmene våre, er fagskolen rustet og klare til å utvikle fleksible etter- og videreutdanningsmoduler – tilpasset de lokale behovene, fortsatte hun.

Avslutningsvis minnet hun om at Skolens landsforbund jobber for at etter- og videreutdanning skal gi lønnsmessig uttelling.

– Både studier som gir studiepoeng, men også ulike sertifiseringer og autorisasjoner. Og ikke minst realkompetanse. Og nå starter jobben – sammen med LO – med å legge føringer på arbeidet med nasjonalt yrkesfagsenter. Her må vi sette fokus på etterutdanning for yrkesfaglærere i samarbeid med bransjene og fagskolene.

Relaterte saker
SL: Lønnsløft for alle yrkesfaglærere med to fagbrev