– Sa ja til et solidarisk lønnsoppgjør

Status fredag morgen, 24. mai: Enighet i kommuneoppgjøret (også Unio og Akademikerne er enige med KS)

Like etter midnatt 1. mai ble LO Kommune og YS Kommune enige med KS om en avtale i lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Avtalen har en ramme på 3,2 prosent, som er i tråd med det som ble avtalt i privat sektor tidligere i vår.

Unio Kommune (Utdanningsforbundet) og Akademikerne (Norsk Lektorlag) fant imidlertid ikke en løsning.

For å forklare hvorfor Skolenes landsforbund sa ja til tariffoppgjøret, er det nødvendig å se på tallene i rammen for oppgjøret, ifølge Terje Moen:

• Oppgjøret endte innenfor ramma på 3,2 %.
• Gruppe 1, som er assistenter og fagarbeidere, fikk 3,15 %.
• Gruppe 2, som også omfatter lærere, adjunkter og lektorer, fikk 3,46 %.

I kroner fordeler tilleggene seg slik:

• Ufaglærte: Fra 8000 – 8900 kr.
• Fagarbeidere: Fra 12.000 – 13.000 kr.
• Lærere: 14.000 kr.
• Adjunkter: Fra 15.000 – 17.000 kr.
• Lektorer: Fra 16.000 – 20.000 kr.

– Som man ser har utdanningsgruppene kommet best ut av oppgjøret. I rene kronetillegg er det lektorene som har fått mest. I tillegg til dette, er også garantilønnstabellen forbedret for lærere og adjunkter. Det betyr at en del lærere og adjunkter kan få enda mer i tillegg enn nevnte kronetillegg fra 1. juli, sier Terje Moen og trekker fram to eksempler:

1. En lærer med ti års ansiennitet vil få et tillegg på kr. 53.200 dersom vedkommende i dag er plassert på minstelønn.
2. En adjunkt med åtte års ansiennitet vil få et tillegg på kr. 43.800 dersom vedkommende i dag er plassert på minstelønn.

Økt garantilønn fører også til at lønnsforskjellen mellom adjunkter og adjunkter med tilleggsutdanning reduseres, minner nestelederen om.

– Utdanning skal lønne seg

– Vi er som de andre organisasjonene opptatt av at utdanning skal lønne seg. Det mener vi er oppfylt i dette oppgjøret, som har en klar og tydelig sosial profil. Profilen på oppgjøret gjør også at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner reduseres. Dette var også et viktig mål for oss. Selvsagt er det ting vi kunne tenkt oss å endre. Resultatet er ikke førstevalget vårt, men et resultat av forhandlinger. Og det er til å leve med, sier han.

Hvis vi ville hatt mer til én gruppe, ville det ført til at en annen hadde fått mindre, understreker nestlederen.

– Hadde vi krevd mer til lektorene, ville det ført til at adjunktene hadde fått tilsvarende mindre. Siden det er lærere og adjunkter som har fått minst i de foregående oppgjørene, ville det være umulig for oss å støtte en slik omfordeling, sier Terje Moen.