Derfor valgte LO-lederen yrkesfag

Hans-Christian Gabrielsen var så lei skolen at yrkesfag var det eneste reelle alternativet for ham på tampen av 9. klasse. I dag kjemper han og LO for en skole der alle kan lykkes.

 

«Hvordan kan norsk skole fange opp flere og gi barn og ungdom opplevelser og erfaringer som gir dem tro på sin egen framtid?», var temaet på seminaret til Skolenes landsforbund under Arendalsuka onsdag morgen.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås var invitert for å dele sine erfaringer og synspunkter.

 

Fikk læreplass på Tofte

Det var en åpenhjertig Gabrielsen som innledningsvis, på spørsmål fra forbundsleder og vertinne Anne Finborud, fortalte hvorfor han valgte yrkesfag.

– Det som opptok meg mest da jeg gikk på ungdomsskolen var å spille i band. Dere har sikkert fått med dere at jeg spiller trommer. På skolen, skulle vi etter hvert velge retning. Jeg var vel, som veldig mange andre på den tiden, veldig lei av skolen. Allmennfag, som det het den gangen, var overhodet ikke noe jeg kunne tenke meg. Å fortsette i tre år til med mye av det samme, var uaktuelt, sa LO-lederen.

Når 15 år gamle Hans-Christian Gabrielsen gikk i 9. klasse, ble linjen «kjemi og prosess» opprettet, en studieretning som virket ganske spennende, ifølge ham selv.

– Folk fra industrien var innom skolen og fortalte om behovet framover og mulighetene. Utdanningen førte fram til et fagbrev. Når du er 15-16 år gammel, var det forlokkende å høre om det å jobbe i Nordsjøen samt å tjene gode penger.

Alle som kjenner Hans-Christian, vet at han ikke havnet i Nordsjøen.

– Jeg fant ut at kjemi og prosess var noe jeg likte veldig godt. Ja, jeg fikk læreplass på Tofte Industrier. Det som var en plan om en kort skolegang, fagbrev, Nordsjøen – ble til 11 år på Tofte, som var en fantastisk arbeidsplass. Den gang som da, klarte ikke jeg å holde kjeft. Så det tok ikke lang tid før jeg ble ungdomstillitsvalgt. Og så er jeg her, og innleder som LO-leder, sa Hans-Christian Gabrielsen til applaus fra salen.

2018 er for ordens skyld Yrkesfagenes år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Fellesskolen

Når det gjelder utfordringene dagens skole står overfor, mener både LO og SV at skolen er for teoritung og ensrettet for å kunne kalles en fellesskole.

– Den offentlige fellesskolen er en juvel i den norske modellen. Derfor må vi sikre fellesskolen, og den må være reelt inkluderende for alle. Og selv om vi har god grunn til å være skikkelig stolte av den norske fellesskolen, kan vi på ingen måte tillate oss å være selvtilfredse, sa Hans-Christian Gabrielsen og viste til at 1 av 20 elever går ut av grunnskolen uten «grunnskolepoeng». Det vil si at de elevene ikke har oppnådd karakter i mer enn halvparten av fagene.

Mona Fagerås (SV) har vært i læreryrket i 17 år. Hun har vært kontaktlærer, sosiallærer og rektor. Hun likte det Gabrielsen sa om fellesskolen:

– Fellesskolen har en avgjørende rolle for å gi alle unger like muligheter, slik at de kan få realisert sitt potensiale og levd ut sine drømmer. Det handler om at ungene får mulighet til å finne sitt talent, sa stortingsrepresentanten.

– Vi må finne en annen måte å innrette norsk skole på. Det som er sikkert, er at skoledagen må gjøres mye mer praktisk og variert. Rom for lek, uteskole, verksteder må på plass. Mer kreativitet må inn i skolen, fortsatte Fagerås.

 

Tidlig innsats

Utfordringen er klar, mener Hans-Christian Gabrielsen:

– Vi må få en skole der alle kan lykkes! Da må vi styrke den tidlige innsatsen – noe det er bred enighet om blant de politiske partiene og som også LO er helt enige i. I tillegg må vi sørge for bedre rammer for tilpasset opplæring gjennom hele skoleløpet – også i videregående opplæring. Og vi må styrke hele laget rundt eleven.

Tidlig innsats kan ikke bare handle om å «plukke ut» de elevene som for eksempel strever med lesing og regning, og så jobbe intenst med bare det – selv om det selvfølgelig er veldig viktig, ifølge LO-lederen.

– Tidlig innsats må også handle om å hjelpe alle elever til å finne læringsglede, læringslyst og ikke minst mestring. Da må det legges til rette for at lærerne har rom og myndighet til å utvikle variert undervisning, at skolen kan bli et mylder av verksteder.

– I dag er «alle» – fra Frp til Rødt, enige om å styrke tidlig innsats. Men det får vi ikke til uten av vi samtidig utvikler en mer praktisk grunnskole, der yrkesfagene, der de praktiske og estetiske fagene og metodene, får en større plass, fortsatte Gabrielsen.

Skolenes landsforbund på Facebook!

Forventninger

LO-lederen understreket også viktigheten av å styrke de praktiske og estetiske fagene, fordi de gir viktig kompetanse.

– Praktisk kompetanse er like mye en del av nødvendig dannelse, som teoretisk kompetanse. Hvis du som 15-16-åring, når du går ut av grunnskolen, ikke kan lage mat, ikke kan vaske gulv eller håndtere en malerkost, da har du er dårligere utgangspunkt for å klare deg i livet, sa LO-lederen som mener at voksne har en tendens til å være opptatt av hva barn og unge skal bli.

– Vi burde være like opptatt av hva de er. Her og nå. For de aller, aller fleste barn, så har de det bra når de utvikler seg, når de lærer, nå de møtes med klare forventninger der de kan strekke seg etter, men ikke mål som er umulige å nå.

 

Gabrielsen: Kontakt SL!

Mona Fagerås mener så absolutt at LO har meislet ut en skolepolitikk som er fullt mulig å få realisert.

– Norsk fagbevegelse er en pådriver til utvikling, også innenfor norsk skole. Trepartssamarbeidet har ført Norge til dit vi er i dag, altså verdens beste land å bo i. Fortsett med det gode arbeidet, sa SV-representanten til LO-lederen.

Hans-Christan Gabrielsen hadde denne oppfordringen til Fagerås – og andre politikere:

– Når dere diskuterer utdanningspolitiske spørsmål på Stortinget, burde det være en ryggmargsrefleks at dere kontakter Skolenes landsforbund. Forbundet besitter høy kompetanse som jeg er overbevisst vil forbedre norsk utdanningspolitikk betydelig – dersom dere hadde lyttet enda bedre til SL!

FAKTA: Hans-Christian Gabrielsen

• Norsk fagforeningsleder fra Slemmestad i Røyken kommune. Født 27. juli 1967.
• Tok fagbrev som prosessoperatør på Tofte Industrier, hvor han var ansatt fra 1984 til 1995. I fagforeningen på Tofte har han vært ungdomstillitsvalgt, ble nestleder i 1994 og overtok som leder i 1995.
• Ansatt i Fellesforbundet i 1996, og ble valgt til 2. nestleder på landsmøtet i forbundet i 2003.
• Medlem av kommunestyret i Røyken for Arbeiderpartiet fra 1995 til 2003.
• Valgt til 2. nestleder i LO på LO-kongressen i 2013, og ble valgt som LO-leder på LOs 34. ordinære kongress i mai 2017. (Kilde: Wikipedia)

FAKTA: Mona Lill Fagerås

• Norsk lærer og politiker (SV), født 9. januar 1972.
• Ble i 2015 fylkesråd for næring i Nordland. I stortingsvalget 2017 var hun SVs førstekandidat i Nordland og ble valgt inn for perioden 2017-2021.
• Er fra Vestvågøy i Lofoten. Hun er utdannet lærer fra Høgskolen i Tromsø, og har også studert sosiologi ved Universitetet i Tromsø. Siden 1996 har hun arbeidet som lærer ved flere skoler, og blant annet vært rektor ved Buksnes og Opdøl skole.

 

Relevante lenker
SL: Markedsfører SL under Arendalsuka
SL: Full oppslutning om alternativ vurdering i skolen
SL: Psykisk helse fanget stor interesse

 SLs nestleder Chris Gøran Holstad sto for det musikalske innslaget under SLs seminar i Arendalsuka. (Foto: SL)

Skolenes landsforbund på Facebook!