Utfordrer Ap-landsmøtet

Skolenes landsforbund etterlyser en kursendring i skolepolitikken.

Arbeiderpartiets 65. ordinære landsmøte avholdes i Folkets hus Oslo Kongressenter 16. til 19. april. Skolenes landsforbund (SL) ønsker ledelsen og delegatene på landsmøtet lykke til med de mange viktige politiske «forhandlingene» som skal finne sted.

– Vi vil med stor interesse følge dere fra sidelinjen, sier forbundsleder Anne Finborud.

Anne Finborud minner først og fremst om at Arbeiderpartiets holdninger i blant annet arbeidslivspolitikk, faglige rettigheter og konkurranseutsetting samsvarer i stor grad med Skolenes landsforbund sine vurderinger.

– Også Arbeiderpartiets pedagogiske syn på opplæring og utdanning ser ut til å være veldig likt vårt, sier Finborud og understreker:

– Skolenes landsforbund har med stor interesse lest det politiske dokumentet om kunnskap og verdiskaping, «Muligheter i omstilling», som er lagt fram som en innstilling til landsmøtet. Da innstillingen ble offentliggjort 22. januar erkjente Ap-leder Jonas Gahr Støre at partiet har vært med på å lage en svært teoritung skolehverdag. Det var etter vår vurdering en klok erkjennelse.

I forkant av landsmøtet sende SL flere innspill til Arbeiderpartiets arbeid med det politiske dokumentet.

Ap-landsmøtet behandler «Kunnskapsdokumentet» lørdag.

– Nødvendig kursendring

Dersom Arbeiderpartiet skal få gjennomslag for vårt felles mål om en offentlig eid skole av høy kvalitet og som er organisert slik at den motvirker økte sosiale forskjeller, er det påkrevet med en kursendring, mener Anne Finborud.

– Kursendring er også nødvendig fordi klimautfordringene stiller nye krav til kompetansesamfunnet og en mer bærekraftig verdiskaping. SL og Ap har mange felles utfordringer å samhandle om.

SL mener innstillingen til landsmøtet representerer starten på en snuoperasjon:

– Det blir foreslått sterkere nasjonal styring der skoen trykker mest, en nasjonal norm for maks antall elever per lærer, eksamensformer som harmonerer bedre med målene i opplæringen og flere grep for å ta et oppgjør med det smale kunnskapssynet som det styres inn mot i dag. Lærerne har tydelig ropt et varsko om at de blir kneblet til å ensrette undervisningen som følge av «påtvungne» byråkratiske arbeidsformer og overdreven fokus på kortsiktige kunnskapsmål som lar seg teste framfor fokus på formålet med opplæringen slik det er nedfelt i opplæringsloven, forklarer Finborud.

Hun refererer til § 1-1 i opplæringsloven (utdrag):

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.»

– Sitat fra formålsparagrafen er nevnt her fordi den forutsetter at vi legger til grunn et bredt kunnskapssyn i alle fag og i vårt valg av metode. Vi kan dessverre ikke konstatere at dette er reflektert i de offentlige skoledebattene, mener forbundslederen.

Anne Finborud og SL håper Ap-landsmøtet vurderer om innstillingen er konkret nok til å forplikte en snuoperasjon når partiet igjen kommer i posisjon.

– Etter vår vurdering vil Arbeiderpartiets troverdighet med hensyn til ønsket om snuoperasjon øke dersom partiet velger å være mer konkret på flere av temaene. Det forventes nok at Arbeiderpartiet har tatt standpunkt på flere av stridstemaene i skolepolitikken.

– Dropp obligatorisk master

SL har også en sterk oppfordring til Ap-landsmøtet hva gjelder femårig obligatorisk masterutdanning, slik dagens regjering foreslår.

– Dette er SL sterkt uenige i. Vi trenger ikke at alle lærere får en smalere utdanning. Vi er ikke overbevist om at utdanningen behøver å være fem år. SL mener det er mye som kan forbedres i dagens fireårige utdanning. Men om en ønsker en femårig utdanning, er vårt råd ikke å binde det opp til bare mastergrad. Skolene trenger også lærere med bredde i utdanningen. Obligatorisk masterutdanning for lærere er også en av regjeringens tiltak som vil bidra til å ensrette undervisningen ytterligere. I tillegg vil det unektelig bidra til å svekke statusen på yrkesfaglærerutdanningene, sier Anne Finborud.

SL håper Arbeiderpartiets landsmøte vil ta standpunkt i saken.

Obligatorisk masterutdanning er vedtatt innført fra 2017 og det vil være nødvendig at politikere er konkrete i denne saken i valgkampen, mener SL.

Refser KS

Et annet viktig innspill til Ap-landsmøtet er det som skjedde under lærerkonflikten.

– Der ble det tydeliggjort at vi sliter med en motpart, KS, som lider av et betydelig demokratisk underskudd. Dette er svært ødeleggende. Vi håper Ap-landsmøtet uttrykker en tydelig forventning om at de som skal være partiets representanter i hovedstyret må ta initiativ til at KS utvikler seg til en reelt demokratisk organisasjon, sier Anne Finborud.

– Vår erfaring med KS som tariffmotpart har ført til arbeidskonflikt i samtlige tariffoppgjør – med unntak av det første oppgjøret etter at forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til KS, understreker hun.

Trepartssamarbeidet er sårbart også i skolesektoren, er beskjeden fra SL til Ap-landsmøtet:

– Lærerkonflikten viste etter SLs vurdering at politikerne ville fått bedre styring med utviklingen av fellesskolen dersom trepartssamarbeidet hadde fungert bedre!

Skolenes landsforbund er representert som gjest på landsmøtet.