Tar avstand fra Utdanningsforbundets nye lønnspolitikk
Skolenes landsforbund reagerer sterkt på at Utdanningsforbundet vil øke lønnsforskjellene blant lærerne, og at KS støtter utspillet.
5. mars 2019
Runar Nørstad
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, uttalte mandag at han vil skru opp lønna til nyansatte samt at lærerne må godta større lønnsforskjeller. Helt konkret foreslår Handal at kommunene tilbyr høyere lønn ved tilsetting – selv om det kan bety at nyutdannede vil tjene like mye, eller mer, enn lærere som allerede er tilsatt, ifølge utdanningsnytt.no.
Tirsdag gikk KS ut i utdanningsnytt.no og støttet Handal.
– Det bør blinke en varsellampe når KS går ut og støtter Utdanningsforbundet i en sak der det legges opp til økte lønnsforskjeller blant lærerne, sier nestleder Terje Moen i Skolenes landsforbund.
– Ødelegger arbeidsmiljøet
Fylkeslederne i Skolenes landsforbund støtter på ingen måte Handals utspill.
Når Utdanningsforbundet vil at det skal jobbes mer aktivt med lokale tillegg for å rekruttere, vil lønnsforskjellene øke, og det vil kunne virke ødeleggende på arbeidsmiljøet på skolene, er samtlige fylkesledere i Skolenes landsforbund enige om.
Skolenes landsforbund vil kjempe for sentral og kollektiv lønnsdannelse til siste pust.
– Vi krever lønnsløft til alle lærere i den sentrale tariffavtalen. Skjevheter og store forskjeller gir en opplevelse av urettferdighet. Handals forslag blir litt som å dilte etter Akademikernes lønnspolitikk som fører til økte lønnsforskjeller, sier fylkesleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund Østfold.
– Sentrale, kollektive løsninger
Skolenes landsforbund vil verdsette ansiennitet og erfaring i yrket, ifølge fylkesleder Aud Hilde Aasen i Skolenes landsforbund Trøndelag.
– Lønnssystemet vårt er bygget på sentrale, kollektive løsninger. Dette er viktig fordi lønna skal virke rettferdig for kollegaer på arbeidsplassen. Skolenes landsforbund vil ha et sentralt og kollektivt lønnssystem, sier Aasen. Hun frykter også økt klasseskille på grunn av kommunenes ulike økonomi.
Fylkesleder Øyvind Wiksaas i Skolenes landsforbund Akershus er kritisk til at Utdanningsforbundet har dreid fokus over på individuell og lokal lønnsfastsettelse.
– Dette vil på sikt føre til et mer individualistisk perspektiv på lønn. Bestemmelsen i tariffavtalen som det pekes på finnes det ingen forhandlingsrett på, bortsett fra på individnivå. Å flytte deler av lønnsdannelsen ut på lokalnivå uten at det følger forhandlingsrett og streikerett med, er å undergrave partsforholdet og helt på tvers av den norske modellen, sier Wiksaas.
– Lønnsøkningen må være for alle
Skolenes landsforbund advarer sterkt mot en slik utvikling.
– Vi mener lønnsdannelsen skal skje sentralt. Å frikoble lønnsdannelsen fra forhandlinger og konfliktrett er en farlig vei å gå. I alle andre yrker er det selvsagt at høyere lønn virker rekrutterende. Skolenes landsforbund har ingen grunn til å tro at det er annerledes i læreryrket. Men lønnsøkningen må skje sentralt og være for alle, sier fylkesleder Anne Lise Solbakk i Skolenes landsforbund Nordland.
Skolenes landsforbund har følgende forslag for å få bukt med lærermangelen:
- Høyere lønn – minst på gjennomsnittlig OECD-nivå
- Utdanne de ikke-kvalifiserte som allerede er i skolen
- Senke gjennomsnittskravet for å komme inn på lærerutdanningen
- Fjerne kravet om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen
- Fjerne kravet om obligatorisk masterutdanning
- Omgjøre vedtaket om tilbakevirkende kraft, den såkalte avskiltingen av lærere
- Lovfeste retten til kvalifiserte lærere