SLs vurdering av meklingsforslaget

Vi mener det ville være å kaste bort medlemmenes kontingentpenger når vi mener det ikke er mer å hente. Vi var klar over stemningen og frustrasjonen som har bygget seg opp over tid og at ting virkelig har toppet seg nå i pandemien.

Vi har oppfattet at det koker blant ansatte i skolen, men kanskje ikke helt forutsett graden av frustrasjonen, og burde nok ha kommunisert bedre med dere i forkant om hva vi kunne forvente. Vi er lei oss for det.

Vår vurdering er at SL skal være en organisasjon som skal være en pådriver, i kamp for å bedre lønn og forhold for skolens folk. Vi mener dessverre at det er lite å oppnå i et mellomoppgjør, og vi tenker å vise medlemmene at vi skal kjempe hardt for lønn og arbeidsforhold ved neste hovedoppgjør, hvor vi har en bedre mulighet til å faktisk få utrettet noe.

Vi tar signalene som nå kommer fra medlemmene på største alvor og har en klar intensjon om at vi alltid kan bli bedre og tydeligere. SL arbeider målbevisst fram mot hovedtariffoppgjøret 2022. Ikke gi oss opp! Vi skal vise dere at vi skal gå foran i kampen for lønn og gode arbeidsforhold.

Med knappest mulig flertall, etter vanskelige diskusjoner i forhandlingsutvalget, valgte vi å si ja til meklerens endelige skisse. Situasjonen er utfordrende for oss alle og vi vil her svare ut noen av utfordringene i første infoskriv til medlemmene.

Torsdag morgen sa LO Kommune og Skolenes landsforbund ja til meklingsskissen i mellomoppgjøret. Det var en svært utfordrende mekling i en krevende tid. Hovedkampen for oss i Skolenes landsforbund sto om ramma, fordeling av penger til de ulike stillingsgruppene og presse ned størrelsen på potten til lokale forhandlinger.

Lokale forhandlinger

Det var ikke mulig å få presset ned den lokale potten mer (fra KS sitt tilbud på 1,4 til 1,0 prosent). Ingen skal være i tvil om at SL har argumentert intenst både ideologisk og pragmatisk for å få fjernet hele potten. Våre medlemmer har gitt klare meldinger om at de har mer enn nok å bruke tida på når de skal reetablere mer normale arbeidsdager ved skolestart etter en lang og tung koronatid. I tillegg argumenterer SL for at sentral kollektiv lønnsdannelse er viktig for å motvirke uønskede lønnsforskjeller i offentlig sektor.

Dette er en trist utvikling og SL har mål å skaffe en bred allianse i kampen mot lokale forhandlinger.

Ramma ble 2,82 prosent

KS sto i utgangspunktet bom fast på ramma fra frontfaget på 2,7 prosent. LO Kommune pressa hardt på ramma og fikk noe gjennomslag for at frontfagsmodellen har innebygd en fleksibilitet nettopp for å kunne hensynta mindrelønnsproblematikk. I tillegg sliter vi med et etterslep for undervisningsstillinger for perioden 2004 – 2009 som jevnet seg ut etter 2010.

SL har holdt fokus på lønnsutviklingen de siste fem årene og har bygd våre krav om fordeling på lønnsstigene ut ifra denne statistikken:

Det er slik at når det forhandles om en ramme, er det nettopp det det er. En ramme. Det viktigste er selvsagt hva den enkelte vil få i lønn. Rammen er altså en ting, og det vi kaller profilen på rammen noe annet. Selv om vi også mente at rammen burde vært høyere hadde vi en klar forståelse av at profilen på rammen ble akseptabel for våre medlemsgrupper under meklingen. Tabellen med sentrale tillegg i kroner er en del av denne profilen.

Inkludert i rammen på 2,82 prosent ligger også en lokal pott på 1 prosent. Videre var det fra oppgjøret i 2020 et overheng og en glidning på til sammen 0,6 prosent. Til fordeling i sentrale tillegg ble det da igjen 1,2 prosent.

Som LO-forbund tar vi ansvar for lønnsdannelsen i samfunnet. LOs oppgave er å ta vare på alle, et samfunn med små lønnsforskjeller i landet. Det er derfor profilen på de sentrale tilleggene er viktig og SL vurderte det slik at medlemmene får rimelig god uttelling av ramma i fordelingen i den meklingsresultatet:

Sentrale tillegg per 1. mai 2021

En prosent av meklingsresultatet er satt av til lokale forhandlinger per 1. oktober 2021, og ramma for oppgjøret ble til sammen 2,82 prosent. Forventet prisvekst er på 2,8 prosent.

Et eksempel er Per, som er adjunkt med 10 års ansiennitet. Per har gjennomsnittslønnen som er 529.314 kroner. Det sentrale tillegget i dette mellomoppgjøret  er 15.500 kroner for adjunkt på 10-års ansiennitet. Dersom Per får pro rata fra den lokale potten på 1 prosent, utgjør det 5.300 kroner. Per vil da ha fått en lønnsøkning på 20.800 kroner, som utgjør en lønnsøkning på 3,9 prosent. Dersom Per ikke får noe i det kommende lokale lønnsoppgjøret, vil Per ha fått 2,9 prosent.

Hver enkelt kan enkelt finne ut hvilken prosent de har fått ved å bruke denne utregningen:

Dette er i hovedsak det materielle grunnlaget for at SL valgte å takke ja til skissa.

SL vil arbeide målbevisst fram mot hovedtariffoppgjøret i 2022 sammen med medlemmene. Det er etter vår mening der kampen bør stå når det ikke var mer å hente i årets mellomoppgjør.

Uravstemning

Vi har registrert flere medlemmer som har tatt til orde for å få gjennomføre uravstemning på meklingsresultatet. En hjemmel i gjeldende Hovedtariffavtale setter dessverre en stopper for det:

I Hovedtariffavtalen 2020-2022, Kapittel 6 Varighet og regulering 2. avtaleår står det;

«Partenes valgte organer (representantskap, landsstyre, hovedstyre) skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsresultat».

Les også: Hvis det blir iverksatt streik fra andre forbund på din arbeidsplass, skal vi ha respekt for at andre parter er i konflikt, er det krystallklare rådet fra Skolenes landsforbund

Kameratslig hilsen fra Skolenes landsforbund