Slik vil «ekspertene» få fart på yrkesfagene

Tirsdag kveld inviterte Skolenes landsforbund til debatt om yrkesfagene, på Clarion Hotel Tyholmen. I panelet satt kunnskapsminister Tonje Brenna, LO-sekretær Trude Tinnlund, yrkesfaglærer Anne Trine Eia ved Dahlske videregående skole i Grimstad og administrerende direktør i nettselskapet Lnett, Håvard Tamburstuen.

En fullsatt sal fikk innledningsvis høre at fag- og yrkesopplæringen ligger forbundets – og LOs – hjerter veldig nære.

– Vi er veldig glade for at det uttales og syns fra politisk hold at man ønsker å satse på fag- og yrkesopplæringen. I år bruker regjeringen en milliard kroner på yrkesfag. NHOs kompetansebarometer for 2021 viser at to av tre bedrifter har et udekket kompetansebehov, og at det er fagarbeidere som er det udekkete behovet som er størst. Løfter vi blikket, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at det fram mot 2035 vil det mangle nesten 90.000 fagarbeidere. Det er et situasjonsbilde som gjør at det er veldig viktig å ta tak i fag- og yrkesopplæringen for å finne tiltak slik at dette ikke skjer, sa møteleder, forbundssekretær Jeanine Norstad, i sin innledning til debatten.

– Samtidig som mange bransjer mangler lærlinger, er det mange elever som står uten læreplass. Hva kan være årsaken til det, fortsatte Norstad og viste til fullføringsreformen. I den trekkes det frem at dagens fagopplæring ikke dekker elevene, lærlingene og arbeidslivets behov godt nok.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det fem overordnede hindringer:

• Antall skoleplasser samsvarer ikke med tilgjengelige læreplasser
• Samarbeidet i overgangen fra elev til lærling er ikke god nok
• Søkerne oppleves ikke som kvalifiserte, eller at de er klare for overgangen til å gå ut i lære
• Bedrifter mangler motiver for å bli lærebedrift og ansatte lærlinger
• Bedriftene opplever at rammevilkårene er lite gunstig

– Tildelingen av ressurser er selvfølgelig viktig. Hvordan midlene brukes, er imidlertid helt avgjørende for å kunne si at man faktisk kan lykkes med satsingen, understreket Jeanine Norstad.

– Hvordan skal man lykkes med den uttalte satsingen på yrkesfag, for å unngå at dette blir tomme løfter, var spørsmålet paneldeltakerne fikk.

(Les svarene under bildet)

Dette er noen av svarene til «ekspertene»:

Tonje Brenna, kunnskapsminister

– Jeg tror flere elever må få lov til å oppdage tidligere at de også har ferdigheter som er nyttig for yrkesfagene. I dag er det slik at mange går hele veien opp til videregående og ikke vet at de har et talent for noe, er interessert i noe eller har et eller annet inni seg som kunne gjort det både mer interessant å gå på skolen, men også at det hadde vært enklere å vite hva man vil bli når man blir stor.

– Jeg skal skrive en stortingsmelding om 5.- til 10. trinn, hvor det å ha en mer praktisk del av skolen er en viktig del av meldingen. Jeg tror veldig mye av det vi hele tiden driver med, sånn symptombehandling av de litt eldre tenåringene, stammer fra mye tidligere i skolen. Flere må kunne finne seg til rette og spille på flere talenter! Samarbeid mellom partene er helt avgjørende for å få til dette.

Stortingsmeldingen legges fram våren 2024.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Trude Tinnlund, LO-sekretær

– Satsingen på yrkesfag handler om at det særlig skal være nok læreplasser og mer kvalitet i opplæringen for de som søker og som er rimelig kvalifisert for læreplass. LO er også opptatt at det satses på høyere yrkesfaglig utdanning, altså bygge denne yrkesveien i utdanningssystemet for å øke status og anerkjennelse for yrkesfag. Da kan også mor, som kjenner barna best og gir råd, fortelle at her er det ikke en blindvei, men en karrieremulighet.

– I de kommende årene, forventer vi forbedring i utstyr og materialer og at «fagbrev på jobb» finner sin form. Det er en glimrende modell for de som vil satse på egne ansatte og tilby opplæringsavtaler fram til faget har fått svennebrev.

Fagbrev på jobb er en ny ordning der personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette.

– Jeg vil også trekke fram regjeringens satsing på et nasjonalt senter for yrkesfag. LO har klare forventninger om hva dette bør være, noe vi også har gitt innspill om. Det skal ikke være et senter som driver undervisning, men et overordnet uavhengig senter som holder i alle trådene. Senteret må drive med forskning og utvikling slik at vi kan bygge en klar og tydelig yrkesvei.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Håvard Tamburstuen, administrerende direktør i Lnett

– Vi har et veldig tett samarbeid med skolene i distriktet, som handler om å få de rette kandidatene inn. Når de begynner på påbygg, etter elektroutdanning, får om lag 30 lov til å prøve seg i et par uker hos oss i nært samarbeid med lærerne. Fem av disse får etter hvert tilbud om lærlingplass. Vi kan lære elevene en spisset del av faget, men vi klarer ikke lære dem verden. Samarbeidet med lærerne og fylkeskommunene er særdeles viktig.

Lnett tar altså selv ansvar for å utdanne lærlingene de trenger i framtiden. Tamburstuen kom også med et lite hjertesukk:

– Når det gjelder lærlinger generelt, ser vi på enkelte studier at karaktersnittet begynner å bli veldig høyt – noe som bekymrer oss. Skoleflinke kommer inn. De som ikke er fullt så flinke, kommer ikke inn på studiet og ikke inn på yrkesfag. Skoleflinke får lærlingeplass, og går som regel videre på en høyere utdanning og blir ingeniør. Hva skjer med de som ikke kommer inn? Faren vi står overfor, er at alle skal ta høyere utdanning. Det vi trenger er folk som kan skru. Dere må passe på å få fram de som kanskje ikke er så skoleflinke, men som gjør en veldig god jobb i næringslivet ellers.

– Samarbeid med skolene er nøkkelordet for å oppnå den kvaliteten på lærlinger som vi trenger. Vi kan godt øke antall lærlinger, noe vi også vurderer, men da må vi ha tak i de beste lærlingene for å gi dem den opplæringen vi mener skal til for å drive selskapet i den retningen vi ønsker.  

Lnett har mer enn 350 ansatte, og ansetter stadig personer med bakgrunn fra yrkesfag i ulike stillinger. De tar inn fem nye lærlinger i året, og har 15 lærlinger til enhver tid. De varsler stor utskiftning av ansatte i årene som kommer, da aldersgjennomsnittet er forholdsvis høyt i bransjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Anne Trine Eia, yrkesfaglærer ved Dahlske videregående skole

– Det er egentlig ganske enkelt å svare på, for det er faget yrkesfaglig fordypning. Det er navnet på det faget når elevene er ute i praksis hvor kontaktene knyttes.

Eia jobber på salg,- service og reiseliv – og har elevene sine ute i praksis en dag i uken hele året. Hun vil flytte fokus bort fra bare bedrift, og inn i klasserommet.

– Det er viktig ikke å glemme selve faget. Elevene skal ikke ta fagbrev i «Narvesen» eller «Rimi», for det har bedriftene ansvaret for, altså lære dem opp i sine rutiner. De skal ta fagbrev i faget «salg», så mye skal også læres i klasserommet. Når de er ute i praksis, kan de ikke bare lære den butikken. De må lære hele bransjen og forstå helheten.

– Per i dag er det ingen struktur på dette faget. I forskriften står det at elevene skal ha en opplæringsansvarlig i bedrift, men våre elever har ikke dette. Det er vi lærere som har ansvar for å lære dem opp i faget – ingen andre. De skal kun ha en kontaktperson i bedrift som tar seg av sikkerhet, rutiner og arbeidsoppgaver på selve arbeidsplassen.

Eia viste til en undersøkelse fra skolene i Agder, der ressursen som gis til lærerne for å følge opp 15 elever en dag fra tre kolletimer til syv skoletimer. Noen får altså 35 prosent stilling for å følge opp elevene mens noen får 10 prosent.

– Dette skjer også i resten av landet, hvor yrkesfaglig fordypning blir sparekniven. De lærerne som har faget, får ikke lov til å følge elevene ut i bedrift og knytte disse kontaktene. Skal man få fart på yrkesfagsatsingen, må kuttene i utdanningsbudsjettene opphøre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i, og som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Om lag 1.000 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år.