Sogn og Fjordane har så gode skoleresultater at forskerne kaller det et paradoks. I to år har 12 forskergrupper forsøkt å finne forklaringen. 

Elevene i Sogn og Fjordane scorer også høyest på standpunkt- og eksamenskarakterer de fire siste årene, og har ligget på landstoppen lenge. Det er det ingen åpenbar forklaring på.

Mye tyder på at små grendeskoler, klassestørrelse og lærertetthet er en undervurdert faktor i skolenorge. I skoledebatten har det blitt gjentatt så ofte at det i dag fremstår som en sannhet at store skoler gir best mulighet for god læring. Disse store skolene er ofte bygget på tanken om store baseløsninger og åpne klasserom. Dette er en løsning som gir stor fleksibilitet innen disponeringen av lærerressursen, på en måte som så absolutt ikke fremmer elevenes læring.

Vi som jobber i skolen har i løpet av de siste 10-15 årene opplevd stadige nedskjæringer med konsekvenser som, blant annet, gir flere elever pr klasse, og mangelfull oppfølging av elevene med spesielle behov som resultat.

Med stadig mindre lærertetthet øker sårbarheten, ved sykdom og annet fravær, radikalt. Mange skoler har ikke økonomi til å leie inn vikarer ved kortere sykdomsperioder. I første omgang går dette ut over elevene med spesielle behov. De mister sine enkelttimer og timer i smågrupper, fordi læreren må dekke opp for fraværet.

Deretter slås klasser sammen, med den naturlige konsekvens at læreren ikke har mulighet til å hjelpe og rettlede alle som trenger det. Kravet om tilrettelagt undervisning for den enkelte elev blir bare ord i festtalene.

I dag er skole, helse og omsorg de klare taperne når budsjettposter prioriteres.

Skolenes landsforbund krever at pengene kommunene og fylkeskommunene mottar til skole, skal øremerkes.

Uttalelse vedtatt 20. mars av SLs landsstyre

Print Friendly, PDF & Email