– Skor seg på pensjonspenger

Private barnehager henter mye av overskuddet fra pensjon myntet på de ansatte. Dette må det bli slutt på, krever Skolenes landsforbund (SL).   SL…

19. august 2015

Runar Nørstad

SL ønsker ikke en finansieringsmodell som bidrar til mer privatisering av barnehagene. (Foto: Pixabay/SL)

Private barnehager henter mye av overskuddet fra pensjon myntet på de ansatte. Dette må det bli slutt på, krever Skolenes landsforbund (SL).

 

SL har avgitt høringssvar i forbindelse med at Utdanningsdirektoratet har utredet to modeller for finansiering av private barnehager:

 

  • En finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering
  • En finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune

Direktoratet har altså lagt fram forslag til to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende forskrifter – og ønsker innspill på hvilken av de to alternative modellene som bør innføres.

 

Faktiske pensjonsutgifter?

«Høringsnotatet fra Utdanningsdirektoratet gir en rask gjennomgang av dagens ordning, og det framkommer at de private barnehagene får et tilskudd lik kostnadene i kommunene, selv om de egne kostnadene er lavere», skriver SL i sitt høringssvar.

Det gir et profitt-tillegg for de barnehagene med lavere kostnader, ifølge forbundssekretær Brit Langvik.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Forbundssekretær Brit Langvik.
Forbundssekretær Brit Langvik.

– Pensjon utgjør en viktig post hvor de private barnehagene har lavere kostnader enn de offentlige. Men også øvrige kostnader påvirker dette profitt-tillegget. Det nye forslaget fra direktoratet er å se bort fra kommunenes pensjonskostnader når en skal beregne tilskuddet til de private. Det er positivt.

– Men så foreslås det et eget tilskudd for å finansiere de private barnehagenes egne pensjonsutgifter. Dette hadde vært rimelig om et slikt tilskudd hadde vært gitt ut fra den private barnehagens faktiske pensjonsutgifter. Men det er ikke det som foreslås, understreker Langvik.

– Utdanningsdirektoratet foreslår et fast pensjonspåslag på 14 % av beregningsgrunnlaget for alle private barnehager. Grunnlaget er basert på lønn minus pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift for pensjonsutgift.

 

– Gir barnehagene ekstra gevinst

Brit Langvik mener dette vil medføre et eget profitt-tillegg, som vil gi en ekstra gevinst til de aller fleste barnehagene.

– Og gevinsten blir større desto dårligere pensjonsordninger barnehagen har. Et mer effektivt virkemiddel for å stimulere private barnehager til å svekke pensjonsordningene til de ansatte, kan man vanskelig tenke seg. Private sugerør i fellesskapets kasser ødelegger velferdsstaten.

Langvik minner om at det allerede i dag er et kraftig press fra private barnehagers side for å gå over til billige innskuddsordninger.

– Utdanningsdirektoratets opplegg med et eget profitt-tillegg, som gir mest til de barnehageeierne som har de dårligste pensjonsordningene for sine ansatte, vil være til god hjelp i kampen mot fagforeningene som kjemper for å forsvare pensjonsordningene sine, sier hun.

 

– Reell risiko

Når det gjelder hvilken av de to modellene som bør innføres, ønsker SL en nasjonal sats for alle barnehager, både offentlige og private. Dette skal gis gjennom rammetilskuddet til kommunene, ifølge forbundssekretær Geir Allan Stava.

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Forbundssekretær Geir Allan Stava.
Forbundssekretær Geir Allan Stava.

– Kommunene overfører tilsvarende den nasjonale satsen til de private barnehagene, på bakgrunn av en lokal justering basert på bemanningstetthet, åpningstider, arbeidsgiveravgift og faktiske pensjonsutgifter.

– I tillegg ser vi for oss at fylkesmennene, i en overgangsperiode, kan få en pott til utjevning dersom ordningen skulle få uheldige og uforutsette virkninger, spesielt i små kommuner, fortsetter han.

I sitt høringssvar er SL klar på at de ikke ønsker en finansieringsmodell som bidrar til mer privatisering.

– Direktoratets forslag til nasjonal sats innebærer en reell risiko for dette, advarer Stava. Han mener SLs forslag til finansiering kombinerer det beste i dagens modell med det beste i en nasjonal sats.

– I valget mellom dagens modell og direktoratets forslag til nasjonal sats, velger SL dagens modell. Dette gjør vi til tross for de tidligere nevnte åpenbare svakhetene. For oss i SL er faren for massiv privatisering enda verre, sier Geir Allan Stava.

 

– Hold pensjonsutgiftene utenfor

I sitt høringssvar, kommer SL med fire forslag:

Inntil alle barnehager er offentlig drevet og eiet, og ingen er drevet av profitthensyn, skal:

  • pensjonsutgifter holdes utenfor finansieringsberegningene for de private barnehagene
  • de private barnehagene få dekket de faktiske pensjonsutgiftene sine
  • alle barnehager finansieres gjennom en nasjonal sats
  • finansieringen være slik at det ikke lønner seg å svekke kvaliteten verken for barn eller ansatte

Dermed unngås presset på pensjon, økning i antall barn, bemanningsreduksjon og åpningstider, mener SL.

[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]