– Skoleåpning fra mandag er for tidlig

Så langt det lar seg gjøre skal elevene få en mest mulig normal skolehverdag tilbake i neste uke, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

– Alle de helsefaglige rådene vi har fått tilsier at det er trygt å gjenåpne skoler for resten av elevene nå, så lenge smittevernreglene blir fulgt. Det kan bety at ikke alle elevene kan være på skolen samtidig, men det er viktig at skolene strekker seg langt for å gi et godt skoletilbud. Jeg vet at noen skoler er klare for å åpne allerede fra mandag, mens andre vil trenge noen flere dager på å forberede seg. Det blir derfor opp til kommunene og skolene å finne ut når i løpet av neste uke de kan åpne, sier Guri Melby.

Forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund gjestet Dagsnytt 18 etter regjeringens pressekonferanse torsdag, hvor hun fikk spørsmål om hun støtter regjeringens løsning med skolestart fra mandag 11. mai.

– Jeg har kjennskap til hvordan skoler innordner seg og presset de føler på å åpne fortest mulig. Nå er vi tjent med å stoppe opp litt. Skole-Norge hadde vært tjent med at regjeringen sa vi starter onsdag. La skoleledere, lærere og andre ansatte få noen ekstra dager til å sette seg ned og drøfte dette med hjemmel i Hovedavtalen, svarte Anne Finborud.

I Dagsnytt 18 gjentok hun kravet om en krisepakke som øremerkes barnehager og skoler, slik Skolenes landsforbund har krevd tidligere, for at skolene kan kjøre med normale åpningstider.

Etter Dagsnytt 18 uttaler forbundslederen:

– Regjeringen gikk bort fra signalene om en gradvis åpning, og velger en full åpning. En åpning fra og med onsdag 13. mai hadde derfor vært en bedre løsning for alle parter. Regjeringen har nå lagt et stort press på landets skoleledere og lærere, som sikkert vil bruke mye av helga til å forberede seg. Unødvendig, sier Anne Finborud.

Lokale tilpasninger

Det kan være behov for å gjøre lokale tilpasninger. De reviderte smittevernveilederne gir råd om ulike kontaktreduserende tiltak. Disse rådene varierer avhengig av hvilken alder elevene har. For de yngste er det viktigere med faste grupper (kohorter), mens for de eldste er det viktigere at de holder en meters avstand til andre.

Smitteverntiltakene gjør det vanskelig for skolene å drive som normalt, fordi de blant annet må bruke mer areal og flere lærere enn de vanligvis gjør.

– Det er rom for å gjøre lokale tilpasninger, for eksempel ved bruk av alternative lokaler, uteskole og at ikke alle elever er tilstede samtidig. Det kan være nødvendig å tilpasse oppmøtetidspunkt, for å redusere belastning på kollektivtrafikk og skyssordninger. Men hvis ikke alle kan være der samtidig, skal likevel alle elever få et regelmessig tilbud på skolen. Skolen må også vurdere hva slags opplæring de skal få når de er hjemme, sier Guri Melby.

Fakta: Videre gjenåpning fra 11. mai

• Grunnskoler og videregående skoler skal åpne for alle trinn i løpet av uke 20, under forutsetning av at de følger kravene til smittevern.
• Smittevernveilederne for barnehager og skolene er revidert.
• Stortinget har allerede bevilget 5 milliarder kroner til kommunene for å møte behov under koronaepidemien. I 2020 bruker vi 1,3 milliarder på lærernormen, som sier at det skal være 15 elever pr lærer i 1.-4. trinn. Behovet for ressurser vurderes fortløpende.
• Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet følger nøye med på smittesituasjonen for barn og unge, og hvilken effekt gjenåpningen av barnehager og skoler har. De følger også internasjonal forskning. Den samlede kunnskapen viser ifølge Folkehelseinstituttet at barn i liten grad blir syke av koronaviruset og at de ikke spiller en stor rolle i smittespredningen.
• Smitten er lav blant barn i Sverige også, der barnehager og grunnskoler har vært åpne hele tiden.
• Universiteter, høyskoler og fagskoler åpner for alle studenter som er avhengig av tilgang til øvingslokaler, laboratorier og ferdighetsrom for å holde progresjonen sin.
• Voksenopplæringen og opplæring etter ordningene i introduksjonsloven for flyktninger kan også åpne i uke 20.
• Folkehøyskoler holdes stengt ut skoleåret, med unntak av kortkursene.

Om kontaktreduserende tiltak:

• To måter å oppnå dette på: enten avstand mellom personer (1 meters kravet) eller å redusere antall nærkontakter gjennom organisering i mindre grupper (kohorter).
• For de minste barna er det vanskelig å gjennomføre krav om en meters avstand. Derfor er organisering i grupper det viktigste kontaktreduserende tiltaket.
• Kohortinndelingen tar fremdeles utgangspunkt i bemanningsnorm og norm for lærertetthet, men veilederne åpner for en noe større fleksibilitet i gruppestørrelse avhengig av lokale forhold (størrelse på lokaler og elever/barns alder og forutsetninger)
• På ungdomstrinn og videregående er det viktigste kontaktreduserende tiltaket kravet til avstand (1 meter)