– Seksåringene er ikke klare for presset

– Det store flertallet av elevene er ikke klare for det faglige presset, sier forbundssekretær Jeanine Norstad.

Den første delrapporten i en evaluering av seksårsreformen ble publiserte tirsdag. Reformen ble innført i 1997, og senket alder for skolestart fra syv til seks år.

– Funnene i delrapporten samsvarer med tilbakemeldinger vi får fra medlemmer som jobber med de yngste barna i skolen. De rapporterer om at elevene ikke er klare for det faglige presset, og at det å bli kjent med tall og bokstaver har utviklet seg til å bli to bokstaver i uka og addisjon og subtraksjon før jul. Elevene blir lei, slitne og urolige, og noen ønsker ikke gå på skolen. Det er trist å høre historier om lærere som bærer gråtende elever ut av klasserommene fordi testene de får allerede på 1. trinn ikke gir de mestring, sier Jeanine Norstad, forbundssekretær i Skolenes landsforbund.

Forventning og press

Uavhengig av når barna begynner på skolen, så er det viktig å se på innholdet, mener Skolenes landsforbund. 

– Hvilke krav og forventninger stiller vi til de yngste? Samtidig er det viktig å være klar over hvordan kartleggingsprøver og nasjonale prøver påvirker innholdet de første skoleårene. Det skapes en forventning og et press, både på elever og lærere. Vi tror derfor at dette er viktige funn også for utvalget som nå ser på kvalitetsvurderingssystemet i skolen, sier Norstad.

– Det er også interessant å lese at det rapporteres et ønske fra skoleeiersiden om å få den kvalifiserte barnehagelæreren tilbake. Det er viktig å se på hva slags kompetanse vi ønsker at de ansatte som jobber med de yngste barna skal ha. Det er ikke sikkert at en «master» er løsningen på alt, fortsetter hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

God overgang fra barnehagen

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er klar på at vi skal ha en skole der alle elevene kan trives, lære og oppleve mestring.

– Det er viktig at seksåringene opplever en god skolestart og får en god overgang fra barnehagen. Derfor er jeg glad for at vi endelig er i gang med denne evalueringen. 25 år er gått siden seksåringene begynte på skolen, og kunnskapen som denne rapporten gir vil være verdifull i arbeidet fremover, sier Brenna i en pressemelding. 

Delrapporten er basert på spørreundersøkelser og blir derfor en tilstandsrapport. Resultatet av kvalitative undersøkelser kommer i senere rapporter.

Noen utvalgte punkter fra delrapporten:

Skoleeiere rapporterer:

• Vansker med å rekruttere lærere med kompetanse og interesse for å arbeide med de yngste
• Skolene er opptatt av basisfag tidlig
• Ønsker den kvalifiserte barnehagelæreren tilbake i skolen
• Overgangen mellom barnehage og skole er utfordrende. Det er stor variasjon i det pedagogiske opplegget, så barna møter med ulike forutsetninger.

Lærerne rapporterer at de vektlegger følgende de tre første månedene:

• Etablering av gode rutiner
• Sosial kompetanse
• Regler og rutiner for skolehverdagen
• Ulik tilnærming til lek
• Samtidig er 78 % opptatt av bokstavinnlæring
• Bokstavinnlæring har større fokus enn tall
• 8 av 10 lærere rapportere at de forventer at barna skal lese og skrive enkle ord før jul

– Det blir spennende å lese de neste rapportene, som da vil si mer om hva slags lek og hvordan leken brukes i skolen i dag. Og så vil det bli interessant å se hvordan innføringen av fagfornyelsen påvirker lekens plass de første årene, sier forbundssekretær Jeanine Norstad.

Skolenes landsforbund vil bruke god tid på å sette seg inn i rapportene.

Evaluering av seksårsreformen, delrapport 1, finner du her

FAKTA: Evaluering av seksårsreformen

• Våren 2020 ble OsloMet tildelt oppdraget med å evaluere seksårsreformen (Reform 97). Første delrapport kom tirsdag 13. desember 2022
• Neste delrapport kommer i 2023 og sluttrapport kommer i 2024.
• Oppdraget er et svar på Stortingets innstilling om behovet for en evaluering av seksårsreformen med sikte på å innrette skolen slik at den ivaretar behovene til de yngste elevene i skolen.

Prosjektet har to hovedproblemstillinger:

1. Hvordan ivaretas de yngste barna i skolen i dag, og i hvilken grad er denne praksisen i tråd med anbefalinger gitt i tidligere forskning?
2. I hvilken grad er intensjonene i seksårsreformen ivaretatt i dagens skolesystem?

Som en del av evalueringen leverte Oslo Met i 2021 en sammenstilling av norsk og nordisk forskning om overgangen mellom barnehage og skole og om pedagogiske praksiser i førsteklasse: Evaluering av seksårsreformen – en gjennomgang av forskning på skolehverdagen i førsteklasse (udir.no)